Thursday 18 August 2011

Mjølkeruta

Møtte Frode Halse og Tom Salamonsen på reserve Rikssenteret på Klones på mårran, og etter litt kaffekonsumering og generell dritprat var slagplanen lagt. Det blir mjølkeruta i dag!

Oppe på start sto det greit inn og skyene bygget akkurat passe mye, men hadde vel fortsatt ikke trua på super-lang-tur. Ett par HG'er starta og sklei nesten rett ned til landing. Hm, var det virkelig så lite der ute??

Frode Halse med sin Advance Omega 8.
Foto: Eirik Johansen
Vi ble sittende å vente en stund før vi tok av, jeg var første mann ut av oss og et bar raskt opp til skybas! Eller, raskt å raskt, det var nå i allefall en jamn 2'er... Tom kom fort etter og vi la på gli rettning Skagsnebb så fort vi begge var oppe i ca skybas.
Tom la seg ett godt stykke ut i dalen og så ut som om han ville krysse direkte over til Heidalen herfra (?). Jeg ble dermed litt usikker på hva jeg skulle velge. Hadde Tom sett noe jeg ikke så? For det eneste jeg så var en fin sky som bygde rett over Skagsnebb, dit Tom nå var på vei så jeg ingenting fornuftg!
Jeg ble liggende å vase en del på 0 rett forran Skagsnebb før jeg så Tom kom tilbake igjen. Leif Gunnar hadde i mellomtida rukket og skru seg opp over Vole og var nå på tur mot oss, der vi lå å vasa.
Tom kom etterhvert oppover i grei fart, men stakk mot Vågårusti så fort han var på høyde med meg og Leif Gunnar. Jaja, vi ble nå liggende igjen å jobbe med løftet til det stoppet opp på rundt 17-1800m for så skli mot Vågårusti vi også.

Jeg kom fram til Vågårusti først av meg og Gunnar. Jeg så Tom ligge å skru noen hundre meter høyere enn meg, men fant ingenting under der han skrudde, så da fortsatte jeg bare videre innover mot Vågårusti.
Litt lenger framme var det ei ny bobble, den virka kraftig å fin, men etter ett par runder virka det som den bare forsvant! Dette skulle vise seg å bli en gjenganger de første 30km...
Det var bare å leite videre, jeg kunne jo ikke stikke på dette! Fant snart ei ny kjerne som tok meg opp til 1600, men her spakna det av igjen, leite videre og litt lenger fram var det noe nytt, men svakt noe. Ble med dette opp til ca 1900 før jeg stakk sammen med Leif Gunnar, Frode (som nå kom skliende over oss fra skybas) og Robert.

På sklistrekket bestemte jeg meg for å klargjøre mitt nye "late-vannet-system" som for øvrig er hjemmesnekkra (i aller høyeste grad) og av den beste kvalitet (gammal plast slange som er festa til en brusflaske med silikon..)
Jeg fomla en god del med dette, å da jeg løfta blikket igjen var jeg 90grader ute av kurs... Frode lå mye høyere inne på Otta-platået, med Leif Gunnar og Robert hakk-i-hæl, mens jeg lå midt i Rusti, akkurat der hvor det synker mest... FAEN!!!

Leif Gunnar mellom raisera.
Foto: Eirik Johansen
Tok en rask avgjørelse her om at jeg ikke hadde nok høyde til å krysse over Otta-platået, som Frode gjorde, og som også er den beste ruta nedover Gudbrandsdalen. Jeg gikk heller for ryggen som stikker ut mot Sel fra Vågårusti.
Og ganske riktig, denne funka! Godt løft opp til 1600m, hvor det igjen stoppa opp. Lå en stund å jokka på no smårester av løft og vant vel kanskje 50-100m før jeg bestemte meg for å stikke videre.

Jeg valgte nå å gå på nordsida av Sel og inn på den solvendte sida der. Sklei inn til ett juv som jeg var ganske sikker på at burde produsere noe oppadgående luft og joda, det stemte det også, men denne drifta veldig nordover! Men til gjengjeld gikk den heeeelt opp til skya, 2200m :)

Staka nå ut veien rett over Selsmyrene og over øst-enden av Otta-platået, men halvveis over ombestemte jeg meg og fløy heller mot Selsverket. Her ble jeg liggende lenge å leite og teste bitte-små løftområder.
Til slutt banka jeg inn i ei krutt-tønne av ei kjerne over den lille kollen rett øst for Selsverket. Denne var omtrent like kraftig som den var liten (dvs knøtt-litten jævelhammer av ei bobble).
Klarte bare så vidt bite meg fast i den før den jevna ut rundt 1200m og ble en fin 3'er! Den gikk ikke heeelt til skybas, men pytt pytt...

Robert hadde passert over meg i det jeg lå å skrudde over Selsverket og Leif Gunnar var nå 100m bak meg i omtrent samme høyde. Robert fulgte dalen bortover, mens jeg valgte å legge meg lengre innpå fjellet, det virka som at høyfjellet trigga godt i dag, for det lå fine skyer i rettning Kvam.
Jeg bunkra litt høyde her og der på turen over, men bare nok til å kunne utnytte skysuget. Hadde en fantastisk linje over fjellet og kom inn i Gudbrandsdalen igjen nord-øst for Kvam. Her fikk jeg endelig ei fin bobble som gikk jevnt hele veien opp til skybas! Og herfra skulle det endelig bli ordentlige bobbler!

Leif Gunnar og jeg skrur over antenna
ved Ringebu. Foto: Eirik Johansen
Jeg brukte sklistrekket til å teste ut det nye, hjemmesnekkra "late-vannet-systemet". Det funka det, riktignok med noen små justeringer. Men det funka. Og hvis noen opplevde regn denne dagen, sånn rundt 3 tida mellom Kvam og Vinstra, fra blå himmel, så må jeg bare beklage...
Kom litt ut av kurs, men ikke så mye, la nå kursen direkte mot østsida av Vinstra.

Jeg begynte sånn smått merke en liten hodepine komme snikende, så jeg tok meg en slurk med vann for å få orden på væskebalansen igjen.
Fant ei ny flott bobble rett før jeg kom fram over Vinstra. Frode kom gliende litt lengre øst og dermed lengre inne på fjellet. Jeg så han også hadde noe bra og pusha skruinga mi lengre innover. Løftet ble sterkere lengre innpå! Rett over hode hadde vi en stor, fin sky :P

Det gikk fort opp til skybas her og fikk utnytta skysuget veldig godt. Det virka også som skybasen heva seg litt sørover, så halvveis til Harpefoss bunkra jeg litt mer høyde før turen gikk videre.

Frode lå nå en 100 meter bak meg i det vi sklei over Harpefoss og mot Frya&Ringebu, Det var skyer som løste seg opp hele veien bortover, men vi hadde fortsatt en god linje, selvom det ikke løfta no særlig. Jeg kjente fortsatt skallebanken og det hadde egentlig rukket å bli ganske ubehagelig nå, begynte til og med kjenne litt lett kvalme. Pokker, skulle dette ødelegge turen??

På skli fra Ringebu. Fåvang i front.
Foto: Eirik Johansen
Vi fant ikke stort over Frya, så da var det bare å stikke over mot antenna, som lå bada i sol. I det vi nærma oss meldte Frode i fra på radioen at antenna pleier å være bænkers. Jeg sklei over antenna og merka at glien ble bedre og etter litt søking satt den! Litt ujevn her nede, men den ble raskt bedre! Leif Gunnar kom nå også skliende inn under oss.
Her ble vi faktisk liggende å jobbe med hver vår kjerne! Min gikk best og Leif Gunnar kom rett etter, mens Frode fant ikke helt grom-kjerna, men han kom seg da oppover etterhvert.

Kom ikke helt opp til skybas her, så jeg bestemte meg for å gli videre mot Fåvang med Leif Gunnar hakk-i-hæl denne gangen. Leif Gunnar starta litt bak meg og litt laver, jeg lot han derfor passere inn under meg, slu som jeg er.

Rett før Fåvang fant vi neste bobble, denne var også litt ujevn langt nede, men økte på etterhvert. Leif Gunnar var så snill og viste meg kjærna og opp bar det :) Dessverre datt han ut og brukte litt lenger tid til skybas en meg her.

Sklistrekket videre her var fantastisk. Sklei inn under ei sky midt mellom Fåvang og Tretten, jeg hadde ikke tapt stort, men skybas her virka som den lå 100m høyere enn overallt rundt! Bare å skru til skya ja!
Neste sky var jeg allerede i skybas i da jeg sklei inn under den, så dette gikk jo glimrende! Eneste negative var at huepina og kvalmen bare ble værre.

Da jeg sklei inn over Tretten hadde jeg egentlig bestemt meg for å skli over åsen og lande i Øyer. Fant ei lita bobble over ett hogstfelt rett ved Tretten, men sklei bare igjennom. Over åsen her sank det litt, så jeg hadde ikke høyde til å skli inn over veggen ved Øyer da jeg kom fram til baksida av den, så lempa meg ned ett juv som gikk på vestsida av veggen istede. Trur du pokker ikke det var termikk her å? Jaja, så fikk jeg skru denne til skybas også da... Bobbla viste seg å være kraftig å fin, kanskje den beste i dag(?). Ny skybas blei det, denne gangen nesten 2400m!

Lillehammer sett fra ca over
Øyer.
Foto: Eirik Johansen
Valget falt nå på å skli over platået mellom Gudbrandsdalen og Gausdal, dette viste seg å være ett kjempevalg!! Jeg måtte nå droppe den sekundære planen om å lande på Hafjell (som jeg hadde klekka ut da jeg tok bobbla ved Øyer-veggen) og sklei nå videre mot Lillehammer. Midt over åsen her løfta det godt og jeg vant ca 200m bare på å skli!

Jeg kom omsider inn over Lillehammer og hadde allerede sett meg ut ett jorde rett før sentrum, under Balbergkampen som jeg skulle lande på, men da jeg nærma meg løfta det på nytt! Konvergens denne gangen, HELE sentrum løfta med 3-4 m/s! Det var solgangsbrisen som hadde nådd til Lillehammer.
Hele dagen hadde det vært ett lett nordlig drag i lufta, solgangsbrisen var tilsvarende svak, men da de begge møttes på Lillehammer dro også hele området av! Jeg sklei inn over sentrum med 1100m og kom ut fra sentrum med 1350!! Jaja, det var da som pokker, bare å skli ut høyden!

Så meg ut ett nytt jorde jeg skulle lande på som lå såppas langt fram at jeg burde klare det, men også burde stå på bakken rett etterpå. Men glien var fortsatt god, hadde vel 1200m da jeg passerte over jordet...

Enden på visa ble at jeg sklei fram til 116km før jeg snudde på grunn av kronglete landinger lenger fram og ei dundrende hodepine (og tilsvarende kvalme).
Landinga i seg selv var litt morsom. Rett bak jorde jeg landa på var det 4-5 hus i ei klynge, Jeg passerte lavt over taket på huset som var nærmest jorde og vurderte faktisk å ta ett par skritt på taket i det jeg kom flygende inn over det, men nei, fornuften tok desverre overhånd.
Landinga ble rask, det viste seg å være null-vind nede på bakken og jordet skråna fint nedover. Så i det beina tok bakken var det å spurte det fyrstikkene klarte, før jeg til slutt ga opp og rulla som ett forskremt pinnsvin nedover jordet.
Lillehammer. Foto: Eirik Johansen

Jeg var veldig glad for å stå på bakken, kvalmen og huepina i lufta hadde virkelig tatt på, men jeg var fortsatt ekstremt fornøyd med turen. Og ikke minst ny pers!
Fant fram en enselig paracet jeg heldigvis hadde i sæletøye å knaska den ned med en liter vann.

I lufta hadde noen prøvd å ringe meg, det viste seg å være både Ronny og Tonny! Ringte opp Ronny og fikk vite at nyvingen hadde kommet i dag og at han tok den med opp til Aurland for meg. I grunn en utrolig hyggelig ting å gjøre, reint bortsett fra at jeg ikke hadde tenkt meg til Aurland den hælja... hehe. Men takk skal du ha Ronny :)

Etter landinga gikk det opp for meg hvor latterlig langt jeg bare hadde sklidd, 25km, minst, regna jeg meg fram til!! For ett sklistrekke! Morro :)

Frode kom etterhvert dalende ned på samme jorde som meg og hadde visst bare akkurat nådd fram, Leif Gunnar landa 200m bak oss, til sin første 100km+ tur, GRATTIS!!!

Tom hadde heldigvis for oss andre, satt seg en trekant-oppgave han skulle fly og hadde derfor landa i Vågå og tatt bilen til Frode å kjørt etter oss andre idioter. Tom klarte forresten ny Norsk og også Nordisk rekord i trekant! GRATTIS Tom!! Vanvittig bra!

Før Frode var ferdig pakka sto Tom på landinga vår med bilen. Fantastisk :)

Fikk også vite at Robert hadde landa på Ringebu til ny pers, grattis med den!

På tur hjem ble det reinsdyrskarbonader og cola på Kvam, nam nam :P


No comments :

Post a Comment