Friday, 17 January 2014

Ozone Mantra 6 MS

På start. Foto: Melanie Seguin
På start. Foto: Melanie Seguin
Forventningsfull M6-pilot. Foto: Melanie Seguin
Endelig var tiden kommet! Etter nesten en måneds ulidelig venting på en mulighet til å fly vidunderet. Og for en første-tur det ble!

Uten alt for mye sammenligningsgrunnlag, så vil jeg påstå at vingen virker relativt snill. Til sammenligning relativt lik som jeg husker M4. Kanskje noe enklere å starte?

Startegenskapene til M6 må jeg si er veldig gode. Testet den i en liten bakke rett før jul i 3-4ms. Ingen tendens til overskyting, vingen kommer fint opp og er forholdsvis enkel og kontrollere selv ved assymetriske opptrekk.

Selve starten og flyturen ble foretatt på Eggebø i Ryfylke, eller mer konkret Nicostarten. Startet i 1-2ms. Vingen kom fint opp til tross for svake forhold på start.

Start. Foto: Melanie Seguin
I lufta var det litt småhump i begynnelsen av turen. Ufattelig nok var det termisk denne dagen! boblene varierte mellom 1ms og 3,5ms, så det var til forveksling likt en normal vårdag østpå!
Jeg ligger ca midt i vektområdet på vingen, med flyvekt på ca 87kg. Vingen klatrer svært godt selv i flisete termikk (dette skulle jeg spesielt merke senere på turen).

Handlinga virker svært god for en EN-D, vingen responderer raskt på innput uten noen tendens til å grave seg ned i svingen. Jeg måtte faktisk jobbe litt for å få den til å grave! Ellers vil jeg nevne at stabiliteten på vingen er overraskende lik min gamle Nova Factor 2! Litt løse ører, men det må man nesten bare regne med på denne typen vinger.

I lufta. Foto: Melanie Seguin
Etter å ha dinglet en halvtimes tid forran start fikk jeg en fantastisk 3,5 boble (som Per viste meg fra laaaaaaaaangt der nede, takk skal du ha!).
Toppet av denne på ca 750m (var ikke helt sikker på høydebegrensninga, viste seg senere at denne var på 1100m...) og stakk innover i lesida mot Lensmannsstarten. her vil jeg si det var en middels sterk leside, ikke uforsvalig turbulent, men absolutt nok til å få testa vingen litt (for ikke å snakke om rustne pilot-nerver)!
Vingen snakket høffelig til meg og ga nok varsel før den klappet. Her fikk jeg ett lite og symmetrisk frontklapp, som spratt ut før jeg i det hele tatt rakk å reagere!
Good times. Foto: Melanie Seguin
Termikken i akkurat denne bobla vær særdeles flisete og det virket for meg at vingen klarer å utnytte energien så jeg ikke taper unødvendig mye høyde mellom flisene (beklager, veit ikke hvordan jeg skal få beskrevet dette mer forståelig).

Sener fikk jeg testet vingen med speed i motvind, virker som den skjærer lufta godt. Det virket ikke som jeg tapte så mye høyde som jeg ville forventet. Fikk også prøvd meg i noe jeg vil anta var en deilig blanding av rotor fra fjellsida og vindskjæring nede i dalen. Vingen oppførte seg eksemplarisk og fant ikke på noe tull, gitt at piloten under svarer på de beskjedene vingen gir naturligvis...

Landet fint rett ved YX-stasjonen på Årdal som en særdeles fornøyd januar-pilot i Norge!!






No comments :

Post a comment