Monday 28 May 2012

NC-Hvittingfoss 2012

Så var det på tide med en kort oppsummering fra Pinsetreffet og NC i Hvittingfoss. Som vanlig leverer Hvittingfoss bra vær i pinsa og HLSK leverer en godt organisert konkurranse med god og informativ vær-presentasjon hver morgen (takk skal du ha Tore Flåten!), hentetjenesten fungerte veldig bra (siste dagen opplevde jeg faktisk å bli oppringt av hente-ansvarlig som sendte egen bil bare for å hente opp meg! Sånt settes pris på og er ett stort pluss i margen!) Og ikke minst veldig behagelig å kunne kjøpe mat på campen når alt annet er stengt.

Folket på tur fra TP 1. Bilde: Eirik Johansen
Dag 1, task 1: Det var meldt middels sterk NØ vind og valget falt naturligvis på Stokkelia som startsted. Siden briefingen ikke startet før 10 og Stokkelia er en liten kjøretur unna, tok det litt tid med logistikken og vi var vel egentlig litt for seint ute.

Allikevel var vi noen som kom oss opp og avgårde. Oppgaven var veldig god, til tross for vanskelige forhold foran start. Jeg så noen vinger ligge å skru over en liten kolle ett stykke utafor start og stakk naturligvis rett dit. Løftet var svakt i begynnelsen, men økte på vei oppover. Det er morro å fly NC i svake forhold som dette, da det er betraktelig enklere å finne kjerna når alle er med å aktivt søker og pusher etter! Vi kom oss forholdsvis greit opp, starten gikk vel i det vi var ca halvveis opp i bobbla, så taiminga var ikke sånn aller værst heller.

Vi la etterhvert på gli over åsen og mot Grøttis. Jeg så de andre begynne å skru foran meg og stakk dit de skrudde. Dessverre så jeg ikke Eggi og en til som sklei øst for meg og entra en god boble der. I stede blei jeg liggende å jobbe med en svært varierende boble som jeg aldri fikk helt taket på. De andre kom seg greit opp og stakk, mens jeg ble liggende igjen å prøve å få mer høyde.

John Hermann (?) på tur til TP 1, task 1.
Foto Eirik Johansen
Etterhvert ga jeg opp og begynte å skli på ca 1400m. Første turnpoint (TP) var en tur på ca 20km motvinds og strekket ble preget av mange bobler på kort distanse, tror jeg skrudde 8-9 bobler!! Jeg tok igjen John Herman (tror jeg) halvveis til TP 1, men etter å ha tatt punktet var vi ganske lavt og i stede for å følge på John Herman (som jeg burde ha gjort) ble jeg liggende å jobbe med no smårusk jeg fant på veien, da han tok grom-bobla lenger bort var jeg alt for seint ute, han heiv til himmels og jeg måtte søke meg innover åsen før jeg endelig tok en god boble som drifta overraskende mye.

Så var det bare å sette kursen mot TP 2. Tok ei boble mellom Rudskollen og TP 2, men den gikk ikke så høyt, så da var det bare å skli videre. Tok punktet, men etter dette var det lite å hente. Jeg skrapa terrenget i håp om å finne løft, men det var helt tomt. Endte med landing midt mellom TP 2 og 3.

Takk til Jan Rogndalen for skyss tilbake til campen!
TP1 er ytterst på denne ryggen.
Foto: Eirik Johansen
Hvittingfoss innerst i dalen. TP 2 nesten ytterst på
ryggen til høyre. Bilde tatt over TP 1.
Foto: Eirik Johansen


Dag 2, task 2: Ny dag, nye muligheter! Starten ble på Grøtterud og tasken ble en nesten fridistanse til Rollag i Numedalen (67km) og jeg hadde trua. Ingen som kom seg ordentlig opp på starten av dagen og det virka som inversjonen lå å trykka rett over start. kl ble 13 (starten gikk 1330) og jeg bestemte meg for å starte. Det var nå noen som hadde kommet seg opp inne i bollen til høyre for start.

Jeg kom meg greit opp og fikk en fin boble som slapp fra veggen foran starten. Ble med denne opp til den døde på ca 870m og la på gli med Marius Teie og en til. Jeg så en Enzo som skrudde lenger fram og sikta dit, men Marius og han andre søkte mer utover mot dalen (de hadde vel litt for lite høyde). Jeg tenkte at den bobla Enzoen skrudde sikkert ville være borte innen jeg kom dit og stakk ut over de to andre. Dette var nok dagens største blemme. Det endte med at jeg satt meg fast på et svakt lite hang i minst 1t og 30min før jeg fikk noenlunde brukbar høyde til å nå over kammen.

Jeg tok sikte rett mot ett utspring i dalen jeg kjente fra før (hadde en hårete opplevelse der for ett år sida) og visste at det burde gå opp her med denne SØ vindrettninga. Da jeg nådde fram var jeg stygglavt, men heldigvis stemte det jeg antok og det tikka godt oppover og etter kort tid klarte jeg å ta en boble som tokk meg opp til litt over 600m og dermed stakk jeg videre medvinds.

Jeg kunne kanskje ha tatt meg opp ved neste kolle, men trivdes alt for dårlig med situasjonen. Bobla drifta veldig mye i vinden og det var mye skau under meg samt langt ut til jordene i dalen, derfor la jeg meg langs med kanten medvinds og håpa på ett mirakel.

Mirakelet uteble og jeg landa på en liten grusvei ute i dalen.
Her må jeg bare takke hentetjenesten som sendte Tommy for å hente meg! Supre greier!

Dag 3, kanselert: Det lå vel egentlig i korta, Meldingene sa at vindstyrken ville være i grenseland mye og det faktum at rettningen skulle bli NV gjorde vel ikke ting bedre. Det var snakk om Hjartdal, men dette ble også droppa.

Jeg hadde uansett reist hjem kvelden før pga værmeldinga og mulig påfølgende Vågå-tur. Fornøyd med den avgjørelsen ja!

Oppsummert: Bra arrangement, som vanelig!

Friday 25 May 2012

Nære nok?

Dagen er torsdag 24. Mai. Stedet er Espesetra i Heidalen.
Etter store forhåpninger for uka som har vært, har det blitt skuffende lite lang-flyving. Noe har vært grunnet dårlige rutevalg og andre har vært mer uheldige omstendigheter, men nok om det.
Denne torsdagen skulle det flys!

Over Kvitefjell. Rondane og Frya i bakgrunnen.
Foto: Eirik Johansen
Vi ble etterhvert en god gjeng på start. Jeg og Stein-Are hadde overnattet nede i dalen og var tidlig på plass. Etter oss kom Jan Jystad, Cato Bakken og Christofer Owe, Jon Grande Dahl og Øyvind Bratberg kom også etterhvert.

Starten gikk mellom kl 1300 og 1400, med god spredning av de startende. Christofer og Stein-Are ut først, det går rett til himmels. Deretter Øyvind, Jan og Cato, de kommer seg også raskt opp. Jeg og Jon starter sist og som alle de andre kommer også vi oss raskt opp.

Topper av på 2200moh og sklir mot Torgeirkampen, som er første bænkers trigger på ruta. I dag er Torgeirkampen skuffende tom, jeg sklir over med bare noen små forsiktige enkelt-pip i varioen og finner ikke noe skrubart før jeg er over på sør-øst sida og midt ute i dalen der. Også detter er det lite trykk i, men jeg kommer meg allikevel opp til ca 1800moh og sklir rett mot neste bænkersboble.

Slapper av mellom slaga. Foto: Eirik Johansen
Tar med meg yttersida av Teigkampen i samme slengen, her er det null å hente så jeg fortsetter mot bekkefaret på andre sida av dalen. Glien blir bedre og bedre jo nærmere jeg kommer, dette må jo være bænkers! Det begynner sånn smått å pipe i varioen, jeg sklir videre for å få kjerna. Jeg prøver noen forsiktige runder, det går smått oppover, 0,2 - 0,5, men det er i det minste bedre enn synk. Jon kommer nå lavt inn under meg og Øyvind sliter over Vinstra. Jeg velger å bli liggende å drifte over mot Vinstra på det lille jeg har og nærmer meg gradvis Øyvind, som også har funnet noe småpippling.

Jeg kommer meg etterhvert bort til Øyvind og sammen finner vi ei lita kjerne som tar oss over inversjonen på 1600m. Jon har også funnet noe brukbart nå og er på tur opp. Sammen finner vi ei god kjerne som tar oss opp til 2200m igjen og sklir videre mot Frya.

Det er mye øst i vinden og vi blir stående å stampe litt krossvinds for å komme tilbake til solsida av dalen. Det er mye småpipling å finne på sklistrekket og vi stopper støtt opp for å prøve en runde, men ingenting med mat i. Først over Frya finner vi noe bra noe som tar oss opp på 2300m denne gangen.

Over Kvitefjell. Fåvang ligger i styrehåndtaket.
Foto: Eirik Johansen
På grunn av mye øst velger jeg her å skli rett mot Kvitfjell, Øyvind og Jon hiver seg med og over på andre sida av dalen banker jeg inn i dagens fineste boble! Øyvind og Jon kommer akkurat for seint inn og jeg ser de forsvinner under meg. Jeg topper av på ca 2600m og sklir rett mot Fåvang. Bruker sklistrekket til å filme litt. Det er ikke hver dag man sklir rett over Kvitefjell i over 2000m høyde!
Jeg ser innover Ringebu-fjellet og Tromsdalen som vi landa i dagen før. I dag blir det lengre tur ja!

Over Fåvang virker bobblene smårotete og rare, jeg blir sugd inn i noe vanvittig heftig noe som viser seg å gå opp med så mye som 0,2 m/s, hva faen er dette??? Finner etterhvert en dugbar kjerne og får igjen ca 2000m før jeg sklir videre mot Tretten og Øyer. Jon og Øyvind ser jeg ligger å skrur over Fåvang-sentrum-isch, det går bra opp med dem.

Nok ett langt sklistrekke bort til veggen ved Øyer, men her går det som forventa oppover igjen. Bobbla er ikke like bra som jeg hadde håpet, jeg topper ut på 1800m og bestemmer meg umiddelbart for å skli inn i Gausdal. Er ikke spesielt glad i Hafjell, det virker som ett termikk-tomt sted.

Jeg sklir enkelt over åsen og inn i Gausdal og finner raskt en liten driftebobble og blir med. Den stopper etterhvert i inversjonen på 1600m og jeg sklir videre. På enden av åskammen finner jeg endelig noe brukbart. Lå på 1100m i det jeg fant bobla og før jeg veit ordet av det ligger jeg igjen på 2300m! Digg med sånne bobler!!!

I "skybas" over Lillehammer. Foto: Eirik Johansen
På grunn av vindrettninga velger jeg vestsida av Mjøsa, men i dag er jeg ikke helt i form og istede for å fortsette over åsen og inn i neste dal (som jeg burde ha gjort) velger jeg det enkle alternativet og søker i sida av åsen ved E6. Her er det naturligvis helt dødt, men om ikke annet så er det god gli.
Jeg ender med å skli ut det jeg har av høyde og lander, til stor begeistring for unga som bor der, på en gård ikke så langt fra Biri. 98,5km ble det...
De som bor der er ute og griller og blir ganske overraska i det jeg plutselig kommer dumpende ned fra himmelen.
Pakker raskt og går ned til E6 hvor jeg overraskende fort får haik inn til statoil på Lillehammer. Her kommer Frode Halse og plukker meg opp. Stein-Are hadde landa i Gausdal og fått haik til Fryatun, hvor vi plukker han opp. Øyvind og Jon hadde på imponerende vis kommet seg opp over Lillehammer og landet i Næroset, til Øyvinds første 100km tur, grattis!!!!

Og selvsakt, tusen takk til Frode for kjøring opp til Heidalen etter bilen!!





Skrur over Lillehammer. Foto: Eirik Johansen
Sklir over Kvitefjell og mot Fåvang.
(Det ei boble over huset ditt Morten!)
Foto: Eirik Johansen












Landa på ett av de bakerste jordene.
Foto: Eirik Johansen
Tilbakeblikk mot Lillehammer.
Foto: Eirik Johansen

















Tuesday 8 May 2012

Innover de Svenske skoger

Utstyret. Foto: Eirik Johansen
Tidlig opp på Søndagen for å kjøre til Elverum og Starmoen, der jeg hadde avtalt å møte Stein-Are kl 10 for briefing med seilflyfolket. Stein-Are (SA) virket svært hemmelighetsfull ang valg av startsted, men jeg hadde en mistanke om hvor.

Flotsberget var stedet SA hadde sett seg ut i dag, akkurat det jeg antok. I dag skulle vi fly innover til Sverige!

På Starmoen sa vi i fra hvor vi skulle fly og fikk dermed også åpnet A og B boksen til Starmoen, mot at vi hadde bakkemannskap. Tove tok jobben!

Flotsberget ligger ett godt stykke inne på skauen, så etter litt kjøring på grusveier kom vi endelig fram til bunnen av kollen. Her fortalte SA at det var en liten halvtimes rusletur opp til start, så det var bare å sette i marsj!

På toppen fikk vi (meg, Pål og Espen) en liten omvisning i klubbens fasiliteter på start. De hadde både hytte med fyring og to sengeplasser, samt utedass! Kan også nevnes at hytta hadde ett flott briefing-rom!

Forholdene på start virka kraftige og da vi kom ut i lufta fikk vi vel egentlig bekrefta dette. Selv til tross for vinden banka det ganske godt til himmels (4-5m/s) og til å med disse kraftige bobblene drifta relativt godt!

Pål startet først, så Espen, deretter meg og til sist SA.





Etterhvert fikk jeg og SA god nok høyde til å stikke, Espen var noe lavere og Pål hadde allerede gått for landing. Vi satte kursen mot svenskegrensa og neste sky som bygde over en ås bak start. Gikk godt opp her og det løfta hele veien opp til skybas i en fin 4er bobble.

Herfra kursa vi mot ett lite tettsted som heter Gravberget (?). SA hadde visst nok landet her tidligere og fått servert middag av noen lokale! Her var det vanskelig og det eneste vi fikk var noen få kraftige pip før det nesten forsvant og vi endte opp med å ligge å gnukke på 0,4-0,5 i løft.

Fartøyet med pilot! Foto: Eirik Johansen
Sikre som vi var på å finne noe sterkere kursa vi inn mot en topp på sørenden av Halsjøen, her lå det også en fin sky, men nei, lite å hente her også.
Vi ble uansett liggende her å søke en stund, SA var rimelig uvillig til å legge seg innover ødemarka med så lav høyde og ville helst ha skybas før han stakk videre, jeg kan vel ikke akkurat si jeg var uenig...
Etter mye søking fant vi endelig noe det virka som det var mat i, men på 1600m bare forsvant det, merkelig. Men nå lå vi allerede ett godt stykke inne på platået. SA satte kursen tilbake mot kollen og sa i fra på radioen at han ville ha skybas her før han stakk, motvinden gjorde det vanskelig for meg å komme tilbake, så jeg svarte at jeg stakk videre innover. Tror SA var noe skeptisk til dette og for å være ærlig så var jeg nokså skeptisk selv, men jeg la nå på gli...

Å dæven som det sank! 4-5 m/s ned også, over STORE områder! 1300m passerte og det ula fortsatt i synkalarmen, jeg begynte nå å se meg ut ett digert hogstfelt med en vei på østsida som gikk ned til neste dal. 1000m passerte, fortsatt ingenting og bakken nærma seg raskt og jeg bare håpa jeg ville nå fram til hogstfeltet! 800m passerte, glidetallet begynte nå heldigvis å bli litt bedre. Jeg så også at jeg ville nå fram til den lille kollen bak hogstfeltet.

På ca 700m begynte det endelig å pipe smått i varioen igjen. Ikke ett sekund for seint! Det virka for meg at jeg skimma toppen og jeg begynte å bli litt småbekymra for at jeg ville få juling i lesida i det jeg lot meg drifte over og i bakkant (i forkant hadde vi fått mye juling over og i bakkant av start)
Etterhvert så jeg også at jeg ville klare å nå inn til solsida på andre sida av dalen. Dette betydde også at jeg hadde kommet meg vel over Svenskegrensa! Jeg var riktignok ikke tollklarert, men pytt pytt...

Selv om jeg kunne nå solsida i dalen valgte jeg å fortsette å drifte i denne første bobla. Jeg søkte riktignok litt medvinds og fant at den bare ble sterkere og sterkere! For en ufattelig digg følelse! Og etter en liten stund lå jeg endelig igjen etablert i skybas! (På sklistrekket hit hadde jeg  meldt i fra til SA at jeg sannsynligvis måtte lande innpå her. Han hadde derimot funnet god-bobbla og lå å cruisa i skybas. SA trodde derfor at jeg hadde landa her og ble litt overraska da jeg ringte noen timer seinere...)

Her var det ikke mange hus eller veier...
Mellom Højnes og Klappen (med tøddel a)
Foto: Eirik Johansen
Nå var det bare å legge seg medvinds igjen mot neste sky, kom inn høyt her og tok den høyden jeg kunne før jeg stakk videre. Det var først nå jeg oppdaga hvor forbanna øde det var her... Ikke ett hus å se og alle veiene var igjensnødd.

Jeg fikk øye på en ny sky som bygga over en liten kolle langt inne på platået, det var bare å sette kursen dit. Her fikla jeg opp skistaven min med kamera på for å filme litt og jeg må innrømme at det var overraskende mye snø her inne! Hele skogsplatået var dekka av snø, eneste bare flekkene var på de få veiene som lå i solsida! Begynte nå å tenke litt på hvor dyp denne snøen kunne være.

Etter mye grubling og filming nådde jeg fram til kollen med skya over, jeg lå nå på ca 1500m og eneste jeg fant var små driftere. De neste 20km skulle bli definert av drifting på null. Heldigvis har jeg lårt meg "aldri forlat ett løft" og det var nok dette som berga meg over denne øde skogen! Jeg lå rett og slett å drifta i varierende småløft helt til jeg så at jeg kunne skli over i neste dal!

Endelig over i en bebygd dal igjen! Rett foran meg hadde jeg ett lite skianlegg som heter Klappen (med tøddler over a'en...) som ligger i solsida av dalen (dumme svensker) og satte kursen rett dit. Jeg fant noe småløft her, men hadde nok blitt litt psyka ut etter all driftinga i forkant, samt det faktum at jeg trolig hadde brukt 1-2 dager på å gå meg ut derfra hvis jeg landa (hadde idiotisk nok heller ikke med mat). Løftene her drifta rart nordover og var ganske turbulent i tillegg. Jeg vurderte nå alvorlig å lande her etter 85km!  Begynte å skli ut mot noen fine jorder og var nesten framme da jeg så en falk under meg som begynte å skru! Sklei de få meterne bort til falken, og jada! Der satt den!! Det banka godt til værs! Varioen peaka på i overkant av 6m/s!

Jeg så nå også at det gikk en traffikert vei innover dette platået, noe som gjorde valget veldig enkelt da jeg tok skybas. Videre innover!!!

Midt mellom Klappen (med tøddel a) og Ælvdal (også med tøddel a...)
Foto: Eirik Johansen
Det ble ett nytt langt sklistrekke med litt filming og surring før jeg begynte å komme lavt. Dermed var det bare å begynne drifte-nullskruing igjen. Jeg så meg ut flere myrer og hogstfelter jeg kunne lande på, men bare drifta lavt over dem. Etterhvert kom jeg til en feit høyspentgate, drifta over denne og vurderte landing i ett sandtak rett bak, men jaggu begynte det ikke å pipe ordentlig! Jeg var nå 2-300m over terrenget, så her gjaldt det å konse! Løftet ble gradvis større og litt sterkere. Det tok sin tid, men igjen hadde jeg klart å etablere god arbeidshøyde (ca 2000m) Ikke helt skybas, men close enough!

Enda litt mer fikling med kamera på sklistrekket. Ukonsentrer banker jeg inn i nok ett løft! Får stua vekk kameraet i en fei og starter å skru! Denne tar meg opp til skybas igjen! Johoo!!! Vurderte igjen landing i Ælvdalen (som også skrives med tøddel a...) Men 150km frista for mye.

Sklei over ei lita bygd som heter Blyberg, som lå oppe på toppen av åsen. Jeg fortsatte videre innover til en kolle inne på skauen og etter litt søking her fant jeg ei ny kraftig bobble. Denne ble jeg ikke med helt opp, bare nok til å skli ned til neste bygd hvor jeg hadde tenkt til å lande (lite mat på mårran og null i lufta er en dårlig kombo for langflyving).

Over bygda løfta det greit og jeg bestemte meg derfor til å skli over til Orsa og lande der.
Hele veien bort løfta det smått og over jodrene nord for Orsa måtte jeg faktisk stupe meg ned for å komme til bakken! Videre innover var det bare skog og dårlige landinger, neste gode landing lå 20-30km lengre inn!
Happydude! Foto: Eirik Johansen

Det ble med landing her på det største og fineste jordet jeg fant, helt smør lengre ned, laminært som bare det! Perfekt avslutning på en lang og slitsom tur! Jeg måtte ringe på til huset jeg landa ved for å hvite hvor jeg egentlig var og fikk vite at jeg nå var i Hansjø (med tøddler over ø'en, selvsakt ...)

Så var det bare å kontakte SA og si hvor jeg var. SA som trodde jeg hadde landa etter 50km ble selvsakt ganske overraska, men etter noen timer kom de å plukka meg opp og kjørte meg tilbake!

Tusen takk til Tove som stilte som hentebilsjåfør og bakkemannskap denne dagen, Uten deg hadde det blitt veldig vanskelig å gjennomføre denne turen!
Også en stor takk til Stein-Are som tok meg med hit og ikke minst for at han faktisk har lagt til rette for denne starten!
Tusen takk!