Wednesday 23 March 2011

Stubai Cup med Nova-Teamet

På fredag gikk turen til Østerrike og Stubaidalen, som ligger rett ved Innsbruck, for å være med Nova-teamet på Stubai Cup!
Møtte en venn av Till (presse-ansvarlig i Nova) på sentralstasjonen i Munchen. Han kjørte meg hjem til Till hvor jeg sov over. Vi fant ut at det var like greit å ikke reise inn til Stubaidalen den kvelden da det var dårlig vær og ingen andre der.

Teltet er satt opp og vi venter på flying
På lørdags mårran dro vi inn til Stubaidalen og den lille landsbyen Neustift. Det var fortsatt regn og generelt dårlig vær. Lørdagen gikk stort sett med til å sette opp Nova-teltet og bli kjent med de andre team pilotene som var der.

Søndag og sol!!!!


Søndagen ble derimot noe helt annet! Vi våkna til strålende sol og små CUMULUSER!!!!!!
Det var ikke stappfullt på festival-området, men det var betraktelig flere folk enn dagen før :) Første demo-turen ble gjort ca kl 12.
Jeg fløy en Nova Ion Light 19, Nova's lettvekts EN-B vinge. Den veier ca 3,5kg og dette kjenner man godt på start! Kommer lett opp. Jeg starta forlengs og den kom lett opp over hode. I lufta kjentes den fortdsatt veldig lett ut, jeg tenker da på at den var veldig lett på styrelinene. Den karakteristiske Nova-handlinga er der, men det er nesten ingen motstand når du trekker i hyssingene! Egenskapene i termikk tror jeg er helt ok for en lettvekts skjerm, fikk prøvd ett par runder i ei svak boble rett over landinga.
Innsbruck nederst i dalen
Tur nr. to ble gjort med en Triton. Dette er en "eldre" vinge som sikkert mange kjenner godt. Mitt førsteintrykk var veldig bra! Det virker som den klatrer godt nok, men det som overraska meg var hvor stabil den kjentes ut!!! Den var rett og slett fantastisk å fly!! Satartegenskapene var også ikke halvgale, selvom den kjentes litt slapp ut i opptrekket (hadde forventa litt mer energi) men dette kan jo ha noe med lufta på/foran start å gjøre.
Ellers så virka det som den glei bra og hadde god handsoff hastighet. Glemte helt å teste speeden... Alt i alt veldig fornøyd :)

Lenger inn Stubaidalen



På mandagen gikk turen hjemover igjen.

Friday 11 March 2011

Võo Livre i Brasil!

Brasil leverte på sitt beste i år!
Terje gjør seg klar på start
Vi startet med en rolig dag med lokal flyging, men etter dette var det slutt på "ferien"!! Statestikken taler for seg selv: I løpet av 2 uker fløy jeg 626,8km og 41 timer!
Gruppa hadde en vanvittig utvikling også! Første dagene falt flesteparten av etter 20km og vi ble stadig tynnet ut jo lengre vi kom, men mot slutten var det pokker meg vanskelig å bli kvitt folk! En av de siste dagene var vi 5 stykker over 90km og 8-9 over 50!!! 
Mange av de andre som var der begynte også etterhvert å henge seg på "the Norwegians" da de så at dette gikk langt! Fly i gruppe er virkelig gøy! 
Men vi fikk også mye hjelp av de lokale termikk-ekspertene: Urubuene! Man lærer seg fort å like disse svarte gribbene her nede, det var flere ganger jeg selv var lovelig lavt og ble reddet opp av en av dem! Fantastisk :)

Min første tur (noensinne) over 90km:
Gjengen følger på, starten i bakgrunnen
Jeg og Tonny var som vanelig de to første ut og resten av vår gruppe fulgte etter, deretter fulgte de andre som sto igjen på start. Det ble etterhvert en slags"så-fort-nordmenna-starter-så-må-vi-ut-også-panikk" på start, litt artig egentlig :) 
Denne gangen fløy jeg og Tonny ut på "feil" side, Vi fant ingen ting forran veggen!! Heldig vis så alle de andre dette, startet ut på andre sida og banka fort til skybas. Jeg og Tonny vasa litt forran veggen før vi fant bobbla litt lenger mot "morder land". Men når vi først fikk denne gikk det oppover gitt! Lå jamt på mellom 3 og 4 m/s! Og det er mye for å være Valadares! Vi tok faktisk igjen de andre som lå i ei annen bobble, litt lenger unna. 
Så var det den sedvanelige duppinga i skybas mens vi venta på at resten kom opp. Da vi hadde en god samling stakk vi :) 

Leif flyr laaaaangt!!!!
Det blåste også godt fra nord-øst denne dagen, så mens vi lå å duppa i skybas, drifta vi også stadig lengre bort fra veien og ut i ingenmannsland. Så når vi stakk fra skybas var det alltid litt stamping for å komme tilbake til dalen og den sikkre, trygge veien. Men vi klarte det da fint og vant stadig terreng. De første 50km gikk treigt, med mye venting og duppin i skybas, men etter dette løste det seg opp og vi fikk litt mer fart i sakene!
Det var Arne, Ola, Tonny og jeg som var igjen etter 60km. Fra 60km ble det ett laaangt sklistrekke og vi ble delt. Jeg og Arne som var lavest søkte øst for veien, mens Ola og Tonny fikk noe svakt rett over veien og kom seg litt høyere før de stakk videre sørover. Jeg så en topp som jeg mente burde funke og valgte tidlig å gå dit for å ha god overhøyde, det blir litt lettere å ta bobblene når man har litt høyde :P hehe. Arne endte med å lande her på 74km, på ett jorde oppi lia, og fikk seg en ganske grei tur ned herfra :P 

It's me!!
Det var ikke mye, men det var litt pipling over toppen. Jeg så nå noen fugler litt lenger sørover og stakk øyeblikkelig dit, nesten samtidig kommer Ola inn på radioen og melder om at han har funnet fugler. Og jaggu ligger han ikke rett sør-vest for meg!! Akkurat dit jeg er på vei! Vi kommer oss sakte oppover. Tonny, som desverre var tom for batterier på radioen, klarte ikke å ta denne og fortsatte sørover. 
Jeg og Ola toppa av det vi kunne og stakk. Det måtta de i allefall bli 80km! :D
Rett vest for 80km byen banker vi inn i dagens beste bobble!! Tonny ligger veldig lavt her og ender med å lande. Jeg og Ola hyler til himmels, og før vi veit ordet av det er vi i skybas!!! IGJENN!!! :)
Nå begynner blære også å bli ganske full, eller det vil si, den har vel egentlig vært full i 3 timer alt... 5 timer i lufta tar på.
Vi kunne sikkert tatt en bobble til, men vi bestemmer oss for å skli ut høyden og lande istede. Vi begynner også å gå tom for tid. Den siste bussen i dag til Valadares går om en liten time!
Vi finner ett fint jorde på en liten topp, helt uten ledninger(!) og lander fint her begge to. Pokker så godt det var å tømme blæra!!! Merkelige gleder man har etter en flytur...
Og etter endt flyging får man naturligvis haik hjem... med en ambulanse!!!

Det viser seg at vi rekker bussen med god margin og på busstoppen i 50km byen treffer vi på Arne og Tonny som akkurat har bytta haik og kjører ut i det vi kommer inn. Cola og kylling-bolle her, nam nam, lenge siden frokost nå! 

Rom&cola i bassenget
Kommer hjem seint, men rekker fortsatt den sedvanelige rom&colaen og en dupp i bassenget!

 Det er helt OK å være på tur i Brasil!

Thursday 10 March 2011

Mexico Desember/Januar 2010/2011

Einar med El Penon i bakgrunnen
Mexico og Valle de Bravo rett utenfor Mexico City er et fantastisk sted å lære seg å fly konkuranse. Med Ronny Helgesen fra Termikk&Rotor som instruktør får man mange gode tips og råd. Man lærer å fly i gruppe og se hverandre, som Ronny sier "vi tar på oss termikk-brillene".


Jeg reiste ned 26. desember og ble helt til 23. januar. I denne perioden fløy vi oppgaver på mellom 15km og 60km hver eneste dag. Ordentlig intensiv treningsleir!

Fra Mesad og hjem
Nå begynner det å bli en stund siden, men enkelte minner sitter godt igjen. Tequila-kvelden må være det minnet som har klistra seg best fast til hjernen. Vi satte en ca 55km lang oppgave med landing hos en lokal pilot med ett ganske orginalt hus. Flyinga var fantastisk! Vi fløy først ut til La Pila, som er en gammel vulkan som ligger ute på slettene. Tilbake fløy vi via Tre Konger, og Cerra Gordo. Fra Cerra Gordo og til turnpointet Ramon (Litt forbi der Manuel, den lokale piloten bor) hadde vi fint konvergens-løft. Her snudde vi og fløy tilbake til La Casa for så fly tilbake igjen og lande hos Manuel. Alt i ett skli strekk!!!
Men vi hadde visst bare så vidt begynt. Så fort vi landa kom Manuel med kald øl som ble konsumert mens vi pakka vingene.
Daniel over Valle de Bravo
Da vingene var pakka var det på tide med ny øl og omvisning i huset Manuel bor i. Huset har en ganske spesiell utforming, det ser ut som huset er inni en diger tre-stamme!!! Mye artige og egen-mekka løsninger! Desverre så har jeg ingen gode bilder fra huset...
Etter omvisninga satt vi oss til bords, ny øl. Plutselig var maten klar, Grilla taco's! ORDENTLIGE taco's!!! Nam nam nam.
Etter all tacoen kom tidenes runde med den ene gode tequilaen etter den andre. Og dette var GOD tequila!

Gutta på landinga ved Tanken

Det er vel egentlig ikke så mye mer å si enn at det hele tok ganske av etterhvert og vi ble nok rimelig børst hele gjengen. På en eller annen måte kom vi oss tilbake igjen til byen! Hmmmm, underlig hvordan ting har en tendens til å løse seg ;)

Wednesday 9 March 2011

Ny blogg, mer fly-erfaring og ny giv!

Etter å ha prøvd meg på litt blogging for ett år siden, men gitt opp/glemt, så prøver jeg igjen.
Denne gangen med nytt blogg-navn og nytt fokus på blogginga, samt kanskje noe mer målrettet motivasjon :P

På denne bloggen skal jeg legge ut artikkler og turbeskrivelser samt prøve å oppdatere dagelig fra turer jeg er på (så sant det er mulig, internett er ikke tilgjengelig overalt... enda)
Jeg vil i all hovedsak fokusere på meg selv og de turene jeg flyr, men skjer det noe nytt og spennende innen paragliding her i Norge (hovedsakelig) eller det store utland, så skal jeg prøve å få det inn her :)

En liten presentasjon av meg selv er vel også på sin rette plass i den innledende artikkelen.
Jeg heter Eirik Johansen, er 24 år og er for øyeblikket "bosatt" like utenfor Jessheim, eller det vil si, jeg har i allefall postadressen min der...
Jeg lærte å fly paraglider for snart 3 år siden i Hemsedal sammen med Oslo Paragliderklubb og har siden det vært ganske hekta. Motivasjonen har hele tiden vært det å fly langt med paraglider, altså det vi kaller distanseflyging (aka. XC = cross country).
I fjor vår la jeg studiene til utmarksforvalter på hylla og begynte å leve som det vi kaller "PG-boms", det vil si at jeg reiser rundt, bor og lever billigst mulig og flyr mest mulig. Så langt har det vært ett fantastisk år med en enorm progresjon! Jeg begynte samme våren (2010) å fly konkuranser og gjorde det sånn passe bra, jeg var fornøyd i allefall.
Så i hele fjor sommer reiste jeg rundt å fløy og koste meg, både alene og med venner.
I fjor høst tok jeg også instruktør-kurset og er nå paraglider-instruktør og fikk i den forbindelse muligheten til å være med det oslo-baserte paraglider selskapet Termikk&Rotor til Spania som instruktør. I Spania fullførte jeg tandem-sertifikatet mitt, så nå er jeg tandem-pilot også.
I desember og januar tilbragte jeg 4 uker i Mexico på det som må kunne kalles den mest intensive konkuranse-treningsleiren innen paragliding man kan være med på. Takket være Ronny Helgesen (som sammen med Tonny Karlsen utgjør Termikk&Rotor, de arrangerte Mexico turen også) fikk jeg mange nyttige praktiske tips og triks for videre konkuranseflyging. (Vil skrive mer om Mexico i egen artikkel)
Jeg fikk også muligheten til å bli med Tonny til Brasil, dette også som instruktør og guide. Jeg lærte minst like mye som de vi hadde med oss på den turen. Fantastisk! (Kommer også etterhvert en egen artikkel om/fra Brasil)

I tillegg er jeg team-pilot for paraglider-produsenten Nova (www.nova-wings.com), dette ble jeg i fjor høst (2010) og gleder meg til mange artige år og opplevelser sammen med dem.

For sommeren har jeg allerede planlagt og forberedt å være PG-boms. Og jeg gleder meg allerede til å ta fatt på nok en sommer med bomsing rundt omkring i den Norske fjellheimen :)

Den som venter på noe godt... osv ;)

Eirik