Saturday 12 November 2011

Fly Hallingskarvet sa du? I NOVEMBER?!?!

Jah, det skulle vi visst nok prøve på...
Stein-Are fiksa overnatting til oss på Geilo, og så bar det oppover!

Ola slang seg på i siste liten, han skulle få seg en flott bomtur :)

Ola koser seg i vinden.
Foto: Eirik Johansen
Stein-Are i telefonen på toppen.
 Foto: Eirik Johansen

Det blåste godt der oppe ja.
Foto: Eirik Johansen

Det blåste på toppen. Foto: Stein-Are Skogeng
Torsdag 10/11-11: Fire, noen vil si i overkant, optimistiske karer (idioter?) ankommer Geilo "tidlig" på mårran etter en lang kjøretur. Etter en rask pitt-stop for å laste inn unødvendig utstyr i hytta bar det opp til skarvet, som forøvrig lå bada i... ehm, ja... tåke...
Heldig vis klarte vi snart å skimte noe blått over hodene våre, tåka var i ferd med å forsvinne! Sekkene ble hivi på ryggen og vi tok beina fatt, her skulle det flys!!

På starten var vi litt usikkre på om det ville henge, det var bare ett lett trekk inn nede hvor vi parkerte bilen, men det økte på etterhvert som vi kom videre oppover. Litt over halvvegs sto det fint inn med 4 m/s, om enn litt skrått, optimismen var absolutt tilstede!

Nyter utsikta? Foto: Ola Ulvedal
I det vi runna den øvre kanten før steinura starter økte det på kraftig, men vi fortsatte å rusle.

Etterhvert ankom vi starten og kunne konstantere at vinden kom 90 grader skrått på starten, og med den nette styrke av 10 m/s. Etter en rask rådslagning bestemte vi oss for å tusle opp til toppen av skarvet mens vi ventet på at det skulle løye.

Fjols til fjells?
Foto: Eirik Johansen
Det ble en flott tur opp til toppen, men etterhvert som vi kom høyere forstod vi vel at det ikke ble noe flying på oss i dag. Oppe på toppen stod det skrått inn med 15 m/s og i følge en måler på en topp ved skiheisen var det peaker på 20m/s, noe jeg ikke tviler ett sekund på!

Vi hadde litt sightseeing får vi tassa ned igjen. Heldigvis lå det igjen en del snøfonner på nordsida som jeg og Ola brukte til å ake ned på, morro :P

Vi ble sittende en liten stund rett over tåka å kikke på at tåka seig opp og ned å til tider slukte oss før den seig ned igjen.

Ola sklir.
Foto: Eirik Johansen
Ola sklir.
Foto: Eirik Johansen
Ola sklir.
Foto: Eirik Johansen

Ola sklir.
Foto: Eirik Johansen
Ola sklir.
Foto: Eirik Johansen
Ola peker mot der vi sklei.
Foto: Eirik Johansen
Skli-renner.
Foto: Eirik Johansen











Fredag 11/11-11: Ola måtte hjem for å jobbe litt, men jeg, Stein-Are og Arne ble igjen for å gjøre ett nytt forsøk på flyving. I dag kunne vi faktis se ting på tur opp til Hallingskarvet! Tåka var endelig borte på fjellet, men lå igjen som en tjukk graut nede i Hallingdalen.

Jeg og Stein-Are henger på Hallingskarvet.
Foto: Lennart Artmann
Nede ved bilen var det nesten helt stille, bare så vidt man kunne kjenne ett lett trekk, men vi tassa da opp. Jeg og Stein-Are hadde jo strengt tatt lagt igjen sekkene oppe i lia!

Vel oppe på starten sto det inn med 3 m/s og ca 45 grader fra høyre, jeg og Stein-Are tassa derfor opp i renna over start for å se om vi kunne henge der. Oppe på toppen av renna sto det bra inn, kanskje litt for bra.
Stein-Are prøvde seg litt, men vingen slang bare rundet som ett ukontrollerbart slips. Noen røkne/slitte liner seinere konstaterte vi at 10 m/s kanskje var vel i overkant mye og tassa slukøra 50m lenger ned, hvor det var betraktelig mye mindre vind. Stein-Are tok av fra en knøttliten snøflekk i steinura og det tikka umiddelbart opp etter takeoff. Jeg spente meg inn på en større snøflekk og bar vingen litt opp i sida. Måtte legge vingen på en stein for at den ikke skulle skli ned. Flott baklengs og opp bar det.
Tåka duppa opp og ned.
Foto: Eirik Johansen
Vel i lufta var det mye vind. Jeg prøvde nesten umiddelbart å fly videre til hoved-hanget, som er mer vest vendt, men ble stoppa av vinden. Jeg klarte rett og slett ikke penetrere forbi starten vår!
Vi lå nå der å lekte en halvtime før Stein-Are syntes det var nok, da ble jeg like greit med ned.



Men vi fikk oss da i det minste en fin hang-tur :) Og Hallingskarvet er deffinitivt en plass jeg skal tilbake til litt tidligere på høsten neste år. Flott sted å fly :P

Wednesday 19 October 2011

Nova Pilots Team-møte 2011

Det ble ikke spesielt mye distanse i Fiss, men man fikk prøvd litt vinger i forskjellige størrelser!
Hva faen er det jeg har dratt med meg nå?!
Den er jo KNØTT-liten!!
IBEX 15m2.
Foto: Guro S. Bjerk

Det mest imponerende var å prøve en Mentor 2 XS. I Spania hadde jeg prøvd Klaus sin M(?) Mentor 2 og nå fikk jeg altså prøve en XS. Jeg ble ovverraska over at jeg faktisk klarte å holde følge med alle de andre jeg skrudde med til tross for de marginale forholdene vi hadde! Jeg må vel bare konkludere med at Mentoren klatrer godt, selv med høy vingebelastning!




Nova Pilots Team på starten i Fiss. Foto: Till Gottbrath
Første flydagen (lørdag) fikk jeg også testa en IBEX 15m2! Vanvittig artig vinge å fly og pokker så liten!!!
Husker at jeg pakka den ut på starten og bare ble stående å se på den mens jeg stussa fælt på hva jeg egentlig hadde dratt med opp... Den er ikke mye til å henge med, men utrolig dynamisk med så høy vingebelastning, så det var kjempe artig å leke litt med den.

Fornøyd pilot på landing i Fiss. Foto: Guro S. Bjerk
På lørdag kvelden var vi så heldige å få ett X-Alps foredrag fra Max og Steve, som begge deltok i årets konkurranse. Det er imponerende å høre hvor mye jobb de legger ned i forberedelsene, selve gjennomføringa er "ingenting" i forhold! Max hadde for eksempel flydd mesteparten av ruta med ett mikrofly i forkant!









Wednesday 12 October 2011

Factor 2, førsteinntrykk

Nå har det gått 2 måneder siden en grønn Factor 2 dukket opp hos Termikk&Rotor i Dronningensgate, og siden da har jeg fått testet den litt.

Her hjemme i Norge fikk jeg meg noen turer på Solfjellstua og Brandbukampen i termikk, samt en fin liten hangtur på Eggekollen. Ellers har jeg også fått testet den i litt leken spansk luft. Alt i alt ca 5 timer, tror jeg.

Fra Fregnsgropa. Andre turen med skjermen.
På vei inn for landing. Foto: Stein-Are Skogeng

Førsteinntrykket er at den er ganske lik den gammle Factoren, men fortsatt hakket bedre på allt.
Skruing: Jeg har ikke helt klart å bestemme meg enda om jeg synes den skrur større eller like trangt som den gammle Factoren, her trengs rett og slett mer termikk-testing! Det jeg er ganske sikker på er at den klatrer litt bedre enn den gammle. Jeg har desverre ikke fått dobbeltsjekka dette med andre Factorer, men det er i allefall førsteinntrykket.
Glidetall: Igjen, ingen revolusjon, men det var vel heller ikke ventet. Det eneste jeg kan annta er at den glir litt bedre enn den gammle. Men igjen, dette blir gjetting. Her trengs det litt distanseturer.
Handling: Her føler jeg at mye er veldig likt, den samme lekene feelingen er der. Nova har heldigvis klart å beholde den gode handlinga på den nye Factoren også! Den største forkjellen her er mer fysiske endringer som er blitt gjort. Skjermtrykket er ca 100g mer pr. m2 og i bakkant har bremselinene blitt festet til korte bånd som krymper bakkant i skjermen istedefor at de bare er festet direkte til bakkant. Jeg antar at dette er det som får meg til å mene at den nye Factor 2 kanskje reagerer noe raskere på styreinnput enn den gammle.
Ører: Den første Factoren var rett og slett ubehagelig å trekke ører på i termisk luft, dette var ett mål for Nova å forbedre på Factor 2. Jeg tror nok de har klart det, men nå har jeg bare trekt ører en gang i termisk luft med denne vingen, riktignok kjentes den stabil og fin ut da. Samtidig må jeg også innrømme at jeg sjelden eller aldri bruker ører som nedstigningsmetode, rett og slett fordi spiraler er så mye mer effektivt.
Speed: Dette er også noe jeg vil vite mer om etter noen distanseturer, men så langt virker den stabil og fin på speed. Egentlig ganske lik den gammle her også, bare bittelitt raskere (3-5kmt?) Speeden i seg selv er ikke utpreget tung å tråkke, den virker egentlig helt normal synes jeg.

Jeg har akkurat landet på ett jorde rett under
Kolsåstoppen og har fått en flokk kuer som
tilskuere der jeg står å pakker.

Konklusjon
Vingen virker stiv og trygg. Klatreegenskaper, speed og gli er antageligvis litt bedre. Handling virker ganske likt, om enn noe raskere reaksjon grunnet høyere trykk i vingen og nytt system mtp bremselinenes feste i bakkant av skjermen

Friday 2 September 2011

Video fra Mjølkeruta!

Den 11. august fløy jeg, Leif Gunnar Brandal og Frode Halse mjølkeruta, fra Vågå til Lillehammer. Robert Haugen holdt oss med selskap til Ringebu.
Dette er Leif Gunnar sin film fra turen!


Tusen takk for turen gutta!

Ps: Selsmyrene tar seg godt ut på film :P


Thursday 25 August 2011

Video NC Hemsedal

En liten video fra Petter's ferie her hjemme i Norge i år. Størsteparten er fra Hemsedal og NC som var der fra 6 til 7 august.

Video

Saturday 20 August 2011

Video fra Jan Richard

Jan Richard var som kjent med opp til Espesetra på, det jeg vil kalle, den beste fly-dagen vi har hatt hittil i år.
Her er en video han laget fra turen da han fløy til Lillehammer og jeg landa på Moelv:
Espesetra-Lillehammer, av Jan Richard Hansen

Thursday 18 August 2011

Mjølkeruta

Møtte Frode Halse og Tom Salamonsen på reserve Rikssenteret på Klones på mårran, og etter litt kaffekonsumering og generell dritprat var slagplanen lagt. Det blir mjølkeruta i dag!

Oppe på start sto det greit inn og skyene bygget akkurat passe mye, men hadde vel fortsatt ikke trua på super-lang-tur. Ett par HG'er starta og sklei nesten rett ned til landing. Hm, var det virkelig så lite der ute??

Frode Halse med sin Advance Omega 8.
Foto: Eirik Johansen
Vi ble sittende å vente en stund før vi tok av, jeg var første mann ut av oss og et bar raskt opp til skybas! Eller, raskt å raskt, det var nå i allefall en jamn 2'er... Tom kom fort etter og vi la på gli rettning Skagsnebb så fort vi begge var oppe i ca skybas.
Tom la seg ett godt stykke ut i dalen og så ut som om han ville krysse direkte over til Heidalen herfra (?). Jeg ble dermed litt usikker på hva jeg skulle velge. Hadde Tom sett noe jeg ikke så? For det eneste jeg så var en fin sky som bygde rett over Skagsnebb, dit Tom nå var på vei så jeg ingenting fornuftg!
Jeg ble liggende å vase en del på 0 rett forran Skagsnebb før jeg så Tom kom tilbake igjen. Leif Gunnar hadde i mellomtida rukket og skru seg opp over Vole og var nå på tur mot oss, der vi lå å vasa.
Tom kom etterhvert oppover i grei fart, men stakk mot Vågårusti så fort han var på høyde med meg og Leif Gunnar. Jaja, vi ble nå liggende igjen å jobbe med løftet til det stoppet opp på rundt 17-1800m for så skli mot Vågårusti vi også.

Jeg kom fram til Vågårusti først av meg og Gunnar. Jeg så Tom ligge å skru noen hundre meter høyere enn meg, men fant ingenting under der han skrudde, så da fortsatte jeg bare videre innover mot Vågårusti.
Litt lenger framme var det ei ny bobble, den virka kraftig å fin, men etter ett par runder virka det som den bare forsvant! Dette skulle vise seg å bli en gjenganger de første 30km...
Det var bare å leite videre, jeg kunne jo ikke stikke på dette! Fant snart ei ny kjerne som tok meg opp til 1600, men her spakna det av igjen, leite videre og litt lenger fram var det noe nytt, men svakt noe. Ble med dette opp til ca 1900 før jeg stakk sammen med Leif Gunnar, Frode (som nå kom skliende over oss fra skybas) og Robert.

På sklistrekket bestemte jeg meg for å klargjøre mitt nye "late-vannet-system" som for øvrig er hjemmesnekkra (i aller høyeste grad) og av den beste kvalitet (gammal plast slange som er festa til en brusflaske med silikon..)
Jeg fomla en god del med dette, å da jeg løfta blikket igjen var jeg 90grader ute av kurs... Frode lå mye høyere inne på Otta-platået, med Leif Gunnar og Robert hakk-i-hæl, mens jeg lå midt i Rusti, akkurat der hvor det synker mest... FAEN!!!

Leif Gunnar mellom raisera.
Foto: Eirik Johansen
Tok en rask avgjørelse her om at jeg ikke hadde nok høyde til å krysse over Otta-platået, som Frode gjorde, og som også er den beste ruta nedover Gudbrandsdalen. Jeg gikk heller for ryggen som stikker ut mot Sel fra Vågårusti.
Og ganske riktig, denne funka! Godt løft opp til 1600m, hvor det igjen stoppa opp. Lå en stund å jokka på no smårester av løft og vant vel kanskje 50-100m før jeg bestemte meg for å stikke videre.

Jeg valgte nå å gå på nordsida av Sel og inn på den solvendte sida der. Sklei inn til ett juv som jeg var ganske sikker på at burde produsere noe oppadgående luft og joda, det stemte det også, men denne drifta veldig nordover! Men til gjengjeld gikk den heeeelt opp til skya, 2200m :)

Staka nå ut veien rett over Selsmyrene og over øst-enden av Otta-platået, men halvveis over ombestemte jeg meg og fløy heller mot Selsverket. Her ble jeg liggende lenge å leite og teste bitte-små løftområder.
Til slutt banka jeg inn i ei krutt-tønne av ei kjerne over den lille kollen rett øst for Selsverket. Denne var omtrent like kraftig som den var liten (dvs knøtt-litten jævelhammer av ei bobble).
Klarte bare så vidt bite meg fast i den før den jevna ut rundt 1200m og ble en fin 3'er! Den gikk ikke heeelt til skybas, men pytt pytt...

Robert hadde passert over meg i det jeg lå å skrudde over Selsverket og Leif Gunnar var nå 100m bak meg i omtrent samme høyde. Robert fulgte dalen bortover, mens jeg valgte å legge meg lengre innpå fjellet, det virka som at høyfjellet trigga godt i dag, for det lå fine skyer i rettning Kvam.
Jeg bunkra litt høyde her og der på turen over, men bare nok til å kunne utnytte skysuget. Hadde en fantastisk linje over fjellet og kom inn i Gudbrandsdalen igjen nord-øst for Kvam. Her fikk jeg endelig ei fin bobble som gikk jevnt hele veien opp til skybas! Og herfra skulle det endelig bli ordentlige bobbler!

Leif Gunnar og jeg skrur over antenna
ved Ringebu. Foto: Eirik Johansen
Jeg brukte sklistrekket til å teste ut det nye, hjemmesnekkra "late-vannet-systemet". Det funka det, riktignok med noen små justeringer. Men det funka. Og hvis noen opplevde regn denne dagen, sånn rundt 3 tida mellom Kvam og Vinstra, fra blå himmel, så må jeg bare beklage...
Kom litt ut av kurs, men ikke så mye, la nå kursen direkte mot østsida av Vinstra.

Jeg begynte sånn smått merke en liten hodepine komme snikende, så jeg tok meg en slurk med vann for å få orden på væskebalansen igjen.
Fant ei ny flott bobble rett før jeg kom fram over Vinstra. Frode kom gliende litt lengre øst og dermed lengre inne på fjellet. Jeg så han også hadde noe bra og pusha skruinga mi lengre innover. Løftet ble sterkere lengre innpå! Rett over hode hadde vi en stor, fin sky :P

Det gikk fort opp til skybas her og fikk utnytta skysuget veldig godt. Det virka også som skybasen heva seg litt sørover, så halvveis til Harpefoss bunkra jeg litt mer høyde før turen gikk videre.

Frode lå nå en 100 meter bak meg i det vi sklei over Harpefoss og mot Frya&Ringebu, Det var skyer som løste seg opp hele veien bortover, men vi hadde fortsatt en god linje, selvom det ikke løfta no særlig. Jeg kjente fortsatt skallebanken og det hadde egentlig rukket å bli ganske ubehagelig nå, begynte til og med kjenne litt lett kvalme. Pokker, skulle dette ødelegge turen??

På skli fra Ringebu. Fåvang i front.
Foto: Eirik Johansen
Vi fant ikke stort over Frya, så da var det bare å stikke over mot antenna, som lå bada i sol. I det vi nærma oss meldte Frode i fra på radioen at antenna pleier å være bænkers. Jeg sklei over antenna og merka at glien ble bedre og etter litt søking satt den! Litt ujevn her nede, men den ble raskt bedre! Leif Gunnar kom nå også skliende inn under oss.
Her ble vi faktisk liggende å jobbe med hver vår kjerne! Min gikk best og Leif Gunnar kom rett etter, mens Frode fant ikke helt grom-kjerna, men han kom seg da oppover etterhvert.

Kom ikke helt opp til skybas her, så jeg bestemte meg for å gli videre mot Fåvang med Leif Gunnar hakk-i-hæl denne gangen. Leif Gunnar starta litt bak meg og litt laver, jeg lot han derfor passere inn under meg, slu som jeg er.

Rett før Fåvang fant vi neste bobble, denne var også litt ujevn langt nede, men økte på etterhvert. Leif Gunnar var så snill og viste meg kjærna og opp bar det :) Dessverre datt han ut og brukte litt lenger tid til skybas en meg her.

Sklistrekket videre her var fantastisk. Sklei inn under ei sky midt mellom Fåvang og Tretten, jeg hadde ikke tapt stort, men skybas her virka som den lå 100m høyere enn overallt rundt! Bare å skru til skya ja!
Neste sky var jeg allerede i skybas i da jeg sklei inn under den, så dette gikk jo glimrende! Eneste negative var at huepina og kvalmen bare ble værre.

Da jeg sklei inn over Tretten hadde jeg egentlig bestemt meg for å skli over åsen og lande i Øyer. Fant ei lita bobble over ett hogstfelt rett ved Tretten, men sklei bare igjennom. Over åsen her sank det litt, så jeg hadde ikke høyde til å skli inn over veggen ved Øyer da jeg kom fram til baksida av den, så lempa meg ned ett juv som gikk på vestsida av veggen istede. Trur du pokker ikke det var termikk her å? Jaja, så fikk jeg skru denne til skybas også da... Bobbla viste seg å være kraftig å fin, kanskje den beste i dag(?). Ny skybas blei det, denne gangen nesten 2400m!

Lillehammer sett fra ca over
Øyer.
Foto: Eirik Johansen
Valget falt nå på å skli over platået mellom Gudbrandsdalen og Gausdal, dette viste seg å være ett kjempevalg!! Jeg måtte nå droppe den sekundære planen om å lande på Hafjell (som jeg hadde klekka ut da jeg tok bobbla ved Øyer-veggen) og sklei nå videre mot Lillehammer. Midt over åsen her løfta det godt og jeg vant ca 200m bare på å skli!

Jeg kom omsider inn over Lillehammer og hadde allerede sett meg ut ett jorde rett før sentrum, under Balbergkampen som jeg skulle lande på, men da jeg nærma meg løfta det på nytt! Konvergens denne gangen, HELE sentrum løfta med 3-4 m/s! Det var solgangsbrisen som hadde nådd til Lillehammer.
Hele dagen hadde det vært ett lett nordlig drag i lufta, solgangsbrisen var tilsvarende svak, men da de begge møttes på Lillehammer dro også hele området av! Jeg sklei inn over sentrum med 1100m og kom ut fra sentrum med 1350!! Jaja, det var da som pokker, bare å skli ut høyden!

Så meg ut ett nytt jorde jeg skulle lande på som lå såppas langt fram at jeg burde klare det, men også burde stå på bakken rett etterpå. Men glien var fortsatt god, hadde vel 1200m da jeg passerte over jordet...

Enden på visa ble at jeg sklei fram til 116km før jeg snudde på grunn av kronglete landinger lenger fram og ei dundrende hodepine (og tilsvarende kvalme).
Landinga i seg selv var litt morsom. Rett bak jorde jeg landa på var det 4-5 hus i ei klynge, Jeg passerte lavt over taket på huset som var nærmest jorde og vurderte faktisk å ta ett par skritt på taket i det jeg kom flygende inn over det, men nei, fornuften tok desverre overhånd.
Landinga ble rask, det viste seg å være null-vind nede på bakken og jordet skråna fint nedover. Så i det beina tok bakken var det å spurte det fyrstikkene klarte, før jeg til slutt ga opp og rulla som ett forskremt pinnsvin nedover jordet.
Lillehammer. Foto: Eirik Johansen

Jeg var veldig glad for å stå på bakken, kvalmen og huepina i lufta hadde virkelig tatt på, men jeg var fortsatt ekstremt fornøyd med turen. Og ikke minst ny pers!
Fant fram en enselig paracet jeg heldigvis hadde i sæletøye å knaska den ned med en liter vann.

I lufta hadde noen prøvd å ringe meg, det viste seg å være både Ronny og Tonny! Ringte opp Ronny og fikk vite at nyvingen hadde kommet i dag og at han tok den med opp til Aurland for meg. I grunn en utrolig hyggelig ting å gjøre, reint bortsett fra at jeg ikke hadde tenkt meg til Aurland den hælja... hehe. Men takk skal du ha Ronny :)

Etter landinga gikk det opp for meg hvor latterlig langt jeg bare hadde sklidd, 25km, minst, regna jeg meg fram til!! For ett sklistrekke! Morro :)

Frode kom etterhvert dalende ned på samme jorde som meg og hadde visst bare akkurat nådd fram, Leif Gunnar landa 200m bak oss, til sin første 100km+ tur, GRATTIS!!!

Tom hadde heldigvis for oss andre, satt seg en trekant-oppgave han skulle fly og hadde derfor landa i Vågå og tatt bilen til Frode å kjørt etter oss andre idioter. Tom klarte forresten ny Norsk og også Nordisk rekord i trekant! GRATTIS Tom!! Vanvittig bra!

Før Frode var ferdig pakka sto Tom på landinga vår med bilen. Fantastisk :)

Fikk også vite at Robert hadde landa på Ringebu til ny pers, grattis med den!

På tur hjem ble det reinsdyrskarbonader og cola på Kvam, nam nam :P


Monday 15 August 2011

Endelig har jeg fått ny-vingen!

Venstre vingetipp
Flotte vingen :)
Liker designet! 













Fikk en telefon fra Ronny på torsdag om at vingen min hadde kommet. Desverre var jeg da på Vågå og hadde akkurat flydd 116km (artikkel kommer snart). Men i dag fikk jeg tatt turen endom Termikk&Rotor å henta min nye Factor 2!

Førsteintrykket er at dette ser rått ut! Ble overrasket over hvor lite liner det faktisk er: 2xA, 3xB (der en stab.), 2xC og alt i comp. liner type R10.2 tykkelse/mengde!!

Spilene er ikke så lange jeg hadde sett for meg at de ville være og er nok der hovedsakelig for å minske vekt (da mylar visst nok veier en del mer)

Festepunktet til styrelinene i bakkant er også noe annerledes (ref. bilde). Før har desse vært direkte koblet i bakkant, men nå har de brukt en slags egen variant av det Advance og UP har (uten metallring).
Nytt festeopplegg av styreliner :P
Det står jaggu "Factor2" i
senter av vingen også  :P
Team fargene :) Liker
Ikke veldig mye liner her nei


Konklusjon: Dette blir morro å få prøvd!!!


Tuesday 9 August 2011

Hemsedal Open 2011

Siste Norgescup-runden for i år er over og jaggu fikk vi en knall omgang, selv om meterologene var usikkre.

Etter å ha kikka på værmeldinger gjennom hele fredagen ble det å pakke opp bilen og reise oppover i høljregnet (endelig funka også radioen i bilen! Etter litt sikkrings-tukling her om dagen...)

Lørdagen kom og sola strålte fra (nesten) skyfri himmel! Dette kunne absolutt bli bra!
Jeg hadde dagen i forveien blitt deligert det ærefulle oppdraget av å laste opp vendepunket til folk, men grunnet min grenseløse inkompetanse når det kommer til PC-bruk, klarte jeg lett deligere dette tilbake til Jan-Richard i løpet av en liten halvtime :P

Etter litt bunkring av flyproviant i Hemsedal sentrum, kjørte jeg inn til Grønndalen, hvor bussen sto å venta på oss på landing.

Turen opp til start gikk som normalt og vel oppe var første gjengen allerede i ferd med å sjekke liner.
Det ble litt venting og proviantering før briefing.
Oppgaven ble satt med vendepunktene: Start Grønndalen 1km - Hulbak Camping - PG-berget (Gol) - Landing Gol skøytebane, med start kl 1330.

Vinduet åpnet 1300 og noen piloter startet, resten av oss ble stående å se skyggen krype inn på start. Vinden begynte å øke på litt og ble skråere i tillegg, her var det bare å komme seg ut!

Jeg startet 1326, noe som viste seg å bli perfekt! I det jeg sklei over nedre start og mot Solheisen (hvor resten av gjengen lå på hang) hørte jeg fanfaren fra instrumentet som sa at "nå går starten" og jeg var fortsatt 300m innenfor radien, ypperlig!

Det ble å hange seg opp ved solheisen, jeg la meg lengre innover fjellet sammen med Bjørnar og ble liggende her på ett noe rotete termisk skrått hang. Bjørnar stakk etterhvert utover (noe som viste seg å være lurt) mens jeg ble liggende inne ved fjellet.
Jeg fikk etterhvert opp noe høyde og så at resten var i ferd med å komme seg opp lenger ute, her var det bare å komme seg ut dit før de var høyere enn meg!
Kom meg ut rett over Tonny og holdt meg her til jeg så Bjørnar og Frode M på tur opp i brukbar fart, bobbla var litt smårotete og rar, men vi kom oss til slutt opp på den og kursen ble satt rettning Hulbak Camping.

Tok punktet og fortsatte videre mot Hemsedal sentrum. Passerte rett over den ensomme kollen midt ute i dalen nord for Hemsedal, og her peip det jaggu! Denne pleier jo normalt sett være helt tom?
Jaja, det var bare å skru, løftet var riktignok svakt og litt ustabilt, men det gikk da oppover.

Jeg, Rolf Åge og Hans Cato fikk etterhvert noen hundre meter her og stakk videre mot Totten og Hydnefossen. Dette var riktignok skyggesida av dalen, men det lå noen feite skyer over der, samt det faktum at Ronny og noen til hadde tatt solsida og nå lå lavt å sleit...

Det Sklei formidabelt godt fram til Totten, men her var det slutt på morroa. Hans Cato som hadde startet 50m lavere enn meg var nå omtrent på samme høyde som meg, jeg hadde tråkka speed som en gal mann for å holde følge med han og Rolf Åge og mista derfor litt og litt høyde i forhold til dem.

Da vi kom fram til Hydnefossen lå jeg vel 50 - 100m under dem. Jeg Klina meg inn i lesida, som jeg var ganske sikker på at hydnefossen var, men det var jaggu ett lett termisk hang! Den eneste ulempen var at hver gang jeg snudde for å hange tilbake var det null løft... så det ble å snegle seg saaaakte framover. Men da jeg passerte fossen var også denne morroa over, det sank jamt og trutt og jeg bestemte meg derfor for å prøve grustaket, det måtte da funke i dag!

Det gjorde det ikke... Det sank trygt og godt med 5 ett stykke og etter noen desperate runder 100m over terrenget sto jeg på bakken.

Men det ble da en omgang i det minste! Det var jo ikke dårlig mtp den værmeldinga som var!

Thursday 21 July 2011

Over Grimsdals platået og inn Folldalen

Storsølnkletten.
Sett fra over Folldal
Jeg var ganske sliten etter gårsdagens tur. Det ble jaggu meg over 6 timer i lufta!
Men det var nok en god dag og bare å gjøre seg klar, her gjelder det å utnytte de få dagene som er, man lever lenge på sånne turer som dette!

Etter en rask tur i butikken for å handle mat og nye batterier til varioen, satt jeg i første bussen på tur opp til start. Det stod lett inn da vi kom opp, noen tok av, men falt sakte gjennom.
Vi ble sittende en god stund hele gjengen før folk bestemte seg for å ta av.

I lufta var det marginale forhold, til tross for knallharde små bobler. Jeg brukte vel en time på å komme meg opp. Jeg og Jan Richard (JR) tok en boble midt mellom Vole og Skagsnebb. Vi kom oss ikke til skybas, men vi bestemte oss allikevel for å stikke, forholdene forran start var uansett ikke de beste. Kanskje det var bedre lenger bak?

Jetta-platået (1) ga lite, det ble noen runder i diverse små-bobler, men de var ikke det helt store. Som forrige dagen var det snakk om 0,5 bobbler stort sett. Vi satte etterhvert kursen mot Strykejernet (2), og joda, det slapp, men igjen små hissige bobbler. Vi klarte i det minste utnytte det lille som var her og få noen hundre meter ekstra før vi begynte å søke videre innover fjellet bak Strykejernet.
Jeg hadde en tur en uke tidligere hvor jeg hadde gjort dette og blitt belønna med en stor 3'er bobble som lå inne på fjellet bak strykejernet.
Det var ikke helt den enorme bobbla som forrige gang, men den var der og den var stor nok til at vi kunne ta den helt opp til skybas, for første gang i dag.

Nå stod valget mellom å fortsette vestover eller følge den planlagte ruta inn over Grimsdals-platået og inn til Folldal. Jeg så at jeg hadde grei medvind videre vestover, men da jeg snudd opp nordover så jeg at den medvinden jeg hadde hatt vestover var ganske skrå! Jeg gikk fra å ha 40km/t bakkefart til over 50km/t!

Rondane!! Sett fra nord
Jeg kalte opp JR på samband og spurte om han var med på å stikke inn Grimsdalen, men jeg klarte ikke å høre hva han svarte. Straks etterpå fikk jeg ett dobbel-klikk som svar, noe som betyr "ok", så jeg satte snuta umiddelbart mot inngangen av Grimsdalen.
Men da jeg kikka meg over skulderen så jeg at JR var på tur, nesten, motsatt rettning! Da jeg prata med han etter turen sa han at han ikke hadde hørt meg og derfor nøkkla to ganger på sambandet som en "jeg hører deg ikke"! Jaja, sånt skjer. JR hadde en flott tur og landa i  Oppdal, der han ble sittende å vente på oss i 6 timer... Stakkars jævel...

Jeg hadde nå uansett satt kursen mot Grimsdalen og var fast bestemt på å holde denne kursen. Det var ikke mye skyer å se forran meg. For å være helt ærlig så var det vel ingen... Jaja, nå hadde jeg en gang tatt en besluttning, så da var det jo bare å bøste med stil.

"Skybas" over Folldal "Sentrum".
Tronfjell og Alvdal lenger fram
Jeg kom inn forholdsvist lavt over første toppen (3) i inngangen på Grimsdalen. Ble liggende å søke litt her, men fant ingenting og mygga ut. Jeg satte kursen vestover og videre nedover Gudbrandsdalen, men så fort jeg gjorde dette entra jeg ei litta krutt-tønne av ei bobble! Jeg klora meg fast og kom meg greit oppover, men også denne stoppa etter noen hundre meter (rundt 1800moh).
Jag la meg like greit medvinds, kryssa fingra og jada! Entra raskt en ny bobble og denne tok meg igjen til skybas. Eller det vil si, termikk-topp... 2500moh. Det var ikke mye skyer å se.

Herfra og inn til Grimsdalshytta  lå jeg stort sett over 2000moh, men da jeg kom inn til den nevnte hytta hadde jeg bare 1300moh! Terrenget rundt ligger på rundtomkring dette, dalbunnen er vel kanskje 900moh(?)
Jeg hadde i forkant driti meg ut litt ved å være bombesikker på at Kattuglehøe (4) var en trigger. Jeg endte med å fly rett over toppen uten så mye som ett pip i varioen...

Jeg lå nå 100-200m over der Tverråi og en annen dal møtes (5), rett vest for Grimsdalshytt. Jeg ble liggende her å jobbe med noen småsaker, men vant ikke stort. Etterhvert bestemte jeg meg for å stikke videre langs fjellet/platået. Dette viste seg å være en god ide!
100 m over ei lita myr oppe på platået her fant jeg en hissig liten sak. Jeg klarte bare så vidt ta den med en gang, men etter ett par runder var den stor og kraftig! Det løfta jamt med 3-4 og denne tok meg hele veien opp til skybas, til en forandring!

Det var forholdsvis vanskelig å være lavt denne dagen, så jeg bestemte meg for å safe og holde meg så høyt jeg klarte. Noe som betød at jeg skrudde på det jeg kom over på tur mot Folldal, men da jeg måtte krysse dalen og fly inn på solsida rett nord for Folldal "sentrum", var jeg nok en gang forholdsvis lavt. Jeg hadde riktignok 5-600m klaring til terrenget (1400moh), men det virket som at alt under 1800moh var vanskelig.

Østerdalen! Fin utsikt sørover
Nok en gang ble det å jobbe med noen småsaker, som denne gangen kom opp over en kolle med ett nytt byggefelt. Da denne forsvant var det bare å stikke medvinds nok en gang. Og igjen virket dette! Jeg fant en mye kraftigere bobble som tok opp til dagens hittil høyeste, 2700moh! (6)

Nå ble jeg liggende å vurdere om jeg skulle prøve meg på solsida av dalen og så fortsette videre over fjellet og mot Bergkåk og Trondheim eller gjøre som Stein-Are har anbefalt meg, gå sørsida av Tronfjell og videre innover Femundsmarka.

Jeg valgte sistnevnte.
Det var da det mest naturlige for meg å krysse dalen nok en gang og legge meg inne på fjellet igjen (7). Dette fordi jeg hadde merka at det blåste rein sør under 1800moh. Ved å gjøre dette ville jeg da slippe å fly motvinds for å komme meg rundt på sørsida av Tronfjell og heller fly krossvind helt bort til fjellet.

Fant ei grei bobble over fjellet på sør-sida av Folldalen, som etterhvert tok meg opp til skybas.

Tronfjell med Alvdal nede til høyre
Jeg sikta nå rett mot ett lyst område med sand midt inne i skauen sør for Alvdal, fant jeg ikke no her var linja god mot en, for meg, bænkerstopp (8) som ligger rett sør for Alvdal, på vestsida av Østerdalen.
Kursen ble satt og det viste seg att sanda ikke ga stort. Jaja, så sikter man mot toppen!

Kom over toppen med grei høyde, men heller ikke denne produserte stort! fant en 0,5 jeg klarte ei halv runde i før den forsvant! Bestemte meg derfor for å¨bruke høyden til å skli inn på Tronfjell med en ok høyde.

Kom inn på høyde med noen koller og klarte å komme meg noen meter opp her, det holdt i det minste til å legge meg inn på hanget.
Men pokker da! Hanget hang ikke!

Dagens rute.
Hele storyen endte med landing på ett jorde rett under Tronfjell og en fin liten rusletur inn til Alvdal, hvor det lå en burger å venta på meg på Shell :)

Etter en liten halvtimes tid på Shell var Harald på plass med hentebilen! SUPERB!

Turen hjem fortjener i grunn en egen artikkel. Kort fortalt: Frode på Tynset + Egil på Savallen + JR i Oppdal = Laaaang biltur.

Vi var vel i Vågå 01:30...

Wednesday 20 July 2011

Video-oppsummering av 100km+ turen!

Da har jeg mekka en rask liten video fra 100km turen.
Regner med jeg gjør noen små endringer seinere, men dette er det jeg har hittil :)

Enjoy!

Espesetra - Moelv (video)

Tuesday 19 July 2011

Min første 100km+ tur!!

Jeg, Marius Teie og Arne Kristian Boiesen (AK) reiste opp til Frya hvor vi overnatta på Enden Camping tirsdags kveld. Vi kom oss tidlig opp neste morgen og snuta ble vendt rettning Heidalen og Espesetra-starten som planlagt.

Etter litt proviantering på turen opp, parkerte vi min bil nede og kjørte AK sin bil opp til starten.
Det stod lett inn på start i solperiodene, men det var en del utdødene cumulus som drifta over start og lagde store skyggepartier nede i dalen.
Etterhvert kom også Øyvind Brattberg, Morten Fagerli og Jon Grande Dahl kjørende opp for å fly en tur. 
Over Heidalen.
Starten synes i bakgrunnen
Termikken ble smått sterkere og de døde cumulusene vi hadde sett tidligere på dagen løste seg sakte opp. Nå kom også Jan Richard Hansen (JR) kjørende! Overraskende å se den karen!!!

Vi ble sittende en stund til før det ble sterkt nok til at vi tok av. Jon var først ute, med meg hakk i hæl.
Det ble litt småknoting foran start før vi fant noe ordentlig, men da gikk det lett til skybas i en jamn og god 3'er bobble.
Resten var også snart ute og på tur opp.

Det ble en del dupping i skybas før vi kom oss avgårde. AK hadde satt ett punkt litt lenger nord, han skulle fly tur/retur og vi ble ventende på han og Jon mens de tok punktet. Mens vi venta på at de skulle komme seg opp igjen over start, rakk jeg og JR en liten synkrospiral ned fra skybas. Vanvittig artig! :P

Distanse-maskinen min.
Endelig var vi en gjeng som var samla i skybas. Det var meg, JR, AK og Jon og kursen ble straks satt til Torgeirkampen (1), som er første bænkers trigger.
Vi kom inn høyt over Torgeirkampen, som i dag ga masse småbobbler. Vi ble spredt her, jeg og Jon kom oss opp hver for oss, mens JR og AK kom seg opp sammen og var nå forran oss på tur inn mot det nye hogstfeltet (2) ved Kvam. Jeg var raskt etter i skybas og lå kanskje en km bak dem.

JR og AK kom inn over hogstfeltet med god høyde så jeg, men det virka som de sleit med å finne noe. Jeg kom skliende inn litt over dem og så raskt at AK hadde taket på ett eller annet som i allefall gikk opp. Jeg meldte i fra over samband til JR og satte kursen mot AK, og ganske riktig, det løfta lett.

Etter en lengere tids skruing på 0,5 - 1m/s og noen få peaker på 2-3, kom vi oss noenlunde nær skybas og stakk i det løftet ble enda svakere, mot Harpefoss (3) som vi kunne se forran oss badet i sol.
Det var nå blitt skygge over stort sett hele det lave platået øst for vinstra og vi måtte passere dette for å komme oss fram til Harpefoss.

Skrur over Hundorp.
Vinstra i bakgrunnen, der jeg kom fra.
Jon hadde i mellomtiden klart å komme seg opp litt lenger vest for oss og sklei nå noen km i forkant av oss, også på vei mot Harpefoss, litt lengre inne på platået.
Vi hadde en mer direkte linje mot Harpefoss og Jon dreide sakte også av mot Harpefoss. Vi kom fram med ca samme høyde hele gjengen og ble liggende å leite, men det var lite å finne her. det ble noen få runder på små kjerner på 1,5 - 2 før de plutselig forsvant igjen. Men allikevel vant vi stadig noen meter.

JR og AK hadde kommet seg litt opp og Jon lå lavere enn meg. Jeg bestemte meg nå for å prøve meg ved veggen rett over Harpefoss da denne, eller i allefall underkant av denne, lå bada i sol. Det burde kunne funke.
Jeg sklei mot toppen og kjente sakte at glien begynte å bli bedre, og ganske riktig, midt over toppen lå bobbla! Jeg tok noen runder og fant ut at denne var godt etablert og meldte i fra på samband om at jeg hadde ei fin bobble. JR og AK stilte straks inn mot meg, JR valgte ei dårlig linje og kom inn lavt, mes AK kom inn på omtrendt samme høyde som meg.

Ringebu midt i bilde, Kvitefjell til høyre.
AK tok bobbla bedre enn meg og kom seg litt høyere, men bobbla stoppa på rundt 1800m. AK hadde nå stukket bort til toppen mellom Hundorp og Frya (4), der Jon hadde funnet en god bobble.
Jeg stakk etter, men det var lite å hente. Strekket herfra og til Ringebu var preget av skruing på småbobbler som ikke ville helt opp til skybas.

Over Ringebu linka jeg opp med Jon igjen, mens AK snudde og fløy tilbake til Espesetra som han hadde planlagt. Skuringa på småbobbler fortsatt, vi skrudde vel to - tre bobbler bare i området rundt Ringebu!
Jon ble liggende ett stykke under meg da vi stakk videre mot Fåvang.

Jon kom lavt inn under toppen av Oppsal-åsen (5), mens jeg passerte med god høyde og fortsatte videre mot Korstadkampen (6). Jeg kom inn omtrent med høyde av toppen og sleit med å finne noe med mat i. Fortsatte videre langs den vestvendte skråninga, først da jeg kom på enden av den fant jeg noe jeg kom meg smått opp på, men da jeg hadde vunnet noen hundre meter forsvant den. Jeg valgte å søke videre medvinds. Det skulle vise seg å fungere fint! Ett par km lengre sør dundra jeg inn i en flott bobble rett over en gård oppe i sida som tok meg helt til skybas!!!

Under skygata, litt forbi Tretten.
Da jeg kom meg opp i skybas var jeg ett stykke inne på fjellet omtrendt ved Tretten, her lå det en flott skygate som fulgte ca rett linje mot Hafjell(7)! Det var bare å legge seg inne på platået rett under skygata og fly til Hafjell og hittil ny pers for meg!

Det løfta godt under skygata og jeg syntes etterhvert at jeg burde komme meg litt ned, så fant ett blått hull og stupte meg ned noen titalls meter for så fly inn under skygata igjen.
Nå kom Marius inn på samband, han kunne melde i fra att han hadde landa i Hafjell til en betydelig forbedring av egen pers! Grattis!
Jeg sa i fra at jeg var i skybas over samme stedet. Han ønska meg god tur videre og jeg ønska han god tur hjem og god vakt på jobb.

Hafjell i front. Mjøsa synes i bakgrunnen.
Jeg var nå i skybas rett over skianlegget på Hafjell og vurderte nå om jeg skulle krysse over fjellet og inn mot Rena og Østerdalen eller fly videre sørover mot Lillehammer og Hamar. Skyene innover fjellet var dødende og det var en del skygge og høyt terreng som gjorde at jeg til slutt bestemte meg for å fortsette rett sørover. Jeg valgte en linje ganske godt inne på åsen/fjellet og siktet rett mot en liten topp (8) laaaangt der framme som så lovende ut. Det var mye skygge lenger framme, men denne lille toppen hadde hatt sol på seg stort sett hele tiden. På nord-øst siden var det en stor myr på nordsiden var det ett hogstfelt. Denne kombinasjonen burde gi noe og igjen viste det seg at jeg fikk rett i hvordan jeg leste terrenget! Jeg kom lavt inn ca 900moh og da jeg toppa av bobbla viste instrumentet 1800moh! Det er vanvittig artig å se at ting man antar stemmer! Det er dette som gjør distansefyinga så fasinerende! Du får utelling av kunnskapen du har tilegnet deg gjennom mange timer i lufta.

Over Mesnali. Bilde mot øst.
Videre framover var det godt med sol og jeg så at det lå en slags skygate inne på åsen litt sør for Lillehammer og ett godt stykke fram. Jeg sikta rett mot neste åskam som gikk fra vest til øst. Jeg fant ingen ting der, men fortsatte sørover. Begynte nå å få trua på en 100km+ tur, men måtte fortsatt fly godt for å klare det. Solgangsbrisen var i ferd med å komme på Mjøsa og jeg var i ferd med å komme lavt igjen.
Bak åskammen var det relativt flatt og en del jorder. Jeg sikta inn mot ett mørkt jorde og ett hogstfelt ved siden av. Og her slapp det! Den starta veldig rolig, 0,5 ca, men etter ett par runder stabiliserte den seg på 2-3! Det var bare å slippe yttern og slappe av i smoothe sirkler oppover! Digg når bobblene er så fine som dette, man kan virkelig slippe ned skuldrene og slappe av! Deilig :)

Over Mesnali. Lillehammer i bakgrunnen.
Igjen stoppa det på ca 1800moh og jeg glei videre mot Moelv, hadde nå ca 93km og trua på 100km var nå stor! På veien mot Moelv fant jeg en liten bobble til som jeg skrudde litt på for å sikkre å komme fram til golfbanen i Moelv.

Det var en veldig spesiell følelse og se instrumentet vise at jeg var 100km fra takeoff punktet! Det er LANGT!!! Jeg så nå også solgangsbrisen snike seg nordover som en linje på Mjøsa, den passerte meg ca 8km nord for Moelv.

100km er passert!!!!!!
Jeg kom inn over golfbanen med god høyde og så at det lå en fotballbane inne i "sentrum". Hadde jeg glidetall nok til å gli heeeelt dit? Svært uvisst, men man kan da vel prøve?
Fra golfbanen og inn til fotballbanen var det tilnærma null landinger, kanskje en og annen vei jeg kunna nødlanda på, men jeg synes ikke det ville være verdt den siste kilometeren, så jeg snudde over "sentrum ett sted og sklei medvinds tilbake til golfbanen og landet.

JOHOO!!!! Endelig over 100km!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Moelv. Landa på golfbanen
som ligger nederst, midt i bilde.
Fikk vite at dama til Stein-Are, Tove, snart var på tur opp fra Brummundalen og til Vågå. Det var bare å få pakka sammen. Jeg rakk vel å stå ved veien i ett minutt før Tove var på plass og plukka meg opp! FABELAKTIG! :P



Fornøyd med denne ja!
Veldig glad pilot.




Tusen takk til Tove for fantastisk hentetjeneste!