Min første 100km+ tur!!

Jeg, Marius Teie og Arne Kristian Boiesen (AK) reiste opp til Frya hvor vi overnatta på Enden Camping tirsdags kveld. Vi kom oss tidlig opp neste morgen og snuta ble vendt rettning Heidalen og Espesetra-starten som planlagt.

Etter litt proviantering på turen opp, parkerte vi min bil nede og kjørte AK sin bil opp til starten.

Det stod lett inn på start i solperiodene, men det var en del utdødene cumulus som drifta over start og lagde store skyggepartier nede i dalen.

Etterhvert kom også Øyvind Brattberg, Morten Fagerli og Jon Grande Dahl kjørende opp for å fly en tur. 

Over Heidalen.
Starten synes i bakgrunnen

Termikken ble smått sterkere og de døde cumulusene vi hadde sett tidligere på dagen løste seg sakte opp. Nå kom også Jan Richard Hansen (JR) kjørende! Overraskende å se den karen!!!

Vi ble sittende en stund til før det ble sterkt nok til at vi tok av. Jon var først ute, med meg hakk i hæl.

Det ble litt småknoting foran start før vi fant noe ordentlig, men da gikk det lett til skybas i en jamn og god 3'er bobble.

Resten var også snart ute og på tur opp.

Det ble en del dupping i skybas før vi kom oss avgårde. AK hadde satt ett punkt litt lenger nord, han skulle fly tur/retur og vi ble ventende på han og Jon mens de tok punktet. Mens vi venta på at de skulle komme seg opp igjen over start, rakk jeg og JR en liten synkrospiral ned fra skybas. Vanvittig artig! :P

Distanse-maskinen min.

Endelig var vi en gjeng som var samla i skybas. Det var meg, JR, AK og Jon og kursen ble straks satt til Torgeirkampen (1), som er første bænkers trigger.
Vi kom inn høyt over Torgeirkampen, som i dag ga masse småbobbler. Vi ble spredt her, jeg og Jon kom oss opp hver for oss, mens JR og AK kom seg opp sammen og var nå forran oss på tur inn mot det nye hogstfeltet (2) ved Kvam. Jeg var raskt etter i skybas og lå kanskje en km bak dem.

JR og AK kom inn over hogstfeltet med god høyde så jeg, men det virka som de sleit med å finne noe. Jeg kom skliende inn litt over dem og så raskt at AK hadde taket på ett eller annet som i allefall gikk opp. Jeg meldte i fra over samband til JR og satte kursen mot AK, og ganske riktig, det løfta lett.

Etter en lengere tids skruing på 0,5 - 1m/s og noen få peaker på 2-3, kom vi oss noenlunde nær skybas og stakk i det løftet ble enda svakere, mot Harpefoss (3) som vi kunne se forran oss badet i sol.
Det var nå blitt skygge over stort sett hele det lave platået øst for vinstra og vi måtte passere dette for å komme oss fram til Harpefoss.

Skrur over Hundorp.
Vinstra i bakgrunnen, der jeg kom fra.

Jon hadde i mellomtiden klart å komme seg opp litt lenger vest for oss og sklei nå noen km i forkant av oss, også på vei mot Harpefoss, litt lengre inne på platået.
Vi hadde en mer direkte linje mot Harpefoss og Jon dreide sakte også av mot Harpefoss. Vi kom fram med ca samme høyde hele gjengen og ble liggende å leite, men det var lite å finne her. det ble noen få runder på små kjerner på 1,5 - 2 før de plutselig forsvant igjen. Men allikevel vant vi stadig noen meter.

JR og AK hadde kommet seg litt opp og Jon lå lavere enn meg. Jeg bestemte meg nå for å prøve meg ved veggen rett over Harpefoss da denne, eller i allefall underkant av denne, lå bada i sol. Det burde kunne funke.
Jeg sklei mot toppen og kjente sakte at glien begynte å bli bedre, og ganske riktig, midt over toppen lå bobbla! Jeg tok noen runder og fant ut at denne var godt etablert og meldte i fra på samband om at jeg hadde ei fin bobble. JR og AK stilte straks inn mot meg, JR valgte ei dårlig linje og kom inn lavt, mes AK kom inn på omtrendt samme høyde som meg.

Ringebu midt i bilde, Kvitefjell til høyre.

AK tok bobbla bedre enn meg og kom seg litt høyere, men bobbla stoppa på rundt 1800m. AK hadde nå stukket bort til toppen mellom Hundorp og Frya (4), der Jon hadde funnet en god bobble.
Jeg stakk etter, men det var lite å hente. Strekket herfra og til Ringebu var preget av skruing på småbobbler som ikke ville helt opp til skybas.

Over Ringebu linka jeg opp med Jon igjen, mens AK snudde og fløy tilbake til Espesetra som han hadde planlagt. Skuringa på småbobbler fortsatt, vi skrudde vel to - tre bobbler bare i området rundt Ringebu!
Jon ble liggende ett stykke under meg da vi stakk videre mot Fåvang.

Jon kom lavt inn under toppen av Oppsal-åsen (5), mens jeg passerte med god høyde og fortsatte videre mot Korstadkampen (6). Jeg kom inn omtrent med høyde av toppen og sleit med å finne noe med mat i. Fortsatte videre langs den vestvendte skråninga, først da jeg kom på enden av den fant jeg noe jeg kom meg smått opp på, men da jeg hadde vunnet noen hundre meter forsvant den. Jeg valgte å søke videre medvinds. Det skulle vise seg å fungere fint! Ett par km lengre sør dundra jeg inn i en flott bobble rett over en gård oppe i sida som tok meg helt til skybas!!!

Under skygata, litt forbi Tretten.

Da jeg kom meg opp i skybas var jeg ett stykke inne på fjellet omtrendt ved Tretten, her lå det en flott skygate som fulgte ca rett linje mot Hafjell(7)! Det var bare å legge seg inne på platået rett under skygata og fly til Hafjell og hittil ny pers for meg!

Det løfta godt under skygata og jeg syntes etterhvert at jeg burde komme meg litt ned, så fant ett blått hull og stupte meg ned noen titalls meter for så fly inn under skygata igjen.
Nå kom Marius inn på samband, han kunne melde i fra att han hadde landa i Hafjell til en betydelig forbedring av egen pers! Grattis!
Jeg sa i fra at jeg var i skybas over samme stedet. Han ønska meg god tur videre og jeg ønska han god tur hjem og god vakt på jobb.

Hafjell i front. Mjøsa synes i bakgrunnen.

Jeg var nå i skybas rett over skianlegget på Hafjell og vurderte nå om jeg skulle krysse over fjellet og inn mot Rena og Østerdalen eller fly videre sørover mot Lillehammer og Hamar. Skyene innover fjellet var dødende og det var en del skygge og høyt terreng som gjorde at jeg til slutt bestemte meg for å fortsette rett sørover. Jeg valgte en linje ganske godt inne på åsen/fjellet og siktet rett mot en liten topp (8) laaaangt der framme som så lovende ut. Det var mye skygge lenger framme, men denne lille toppen hadde hatt sol på seg stort sett hele tiden. På nord-øst siden var det en stor myr på nordsiden var det ett hogstfelt. Denne kombinasjonen burde gi noe og igjen viste det seg at jeg fikk rett i hvordan jeg leste terrenget! Jeg kom lavt inn ca 900moh og da jeg toppa av bobbla viste instrumentet 1800moh! Det er vanvittig artig å se at ting man antar stemmer! Det er dette som gjør distansefyinga så fasinerende! Du får utelling av kunnskapen du har tilegnet deg gjennom mange timer i lufta.

Over Mesnali. Bilde mot øst.

Videre framover var det godt med sol og jeg så at det lå en slags skygate inne på åsen litt sør for Lillehammer og ett godt stykke fram. Jeg sikta rett mot neste åskam som gikk fra vest til øst. Jeg fant ingen ting der, men fortsatte sørover. Begynte nå å få trua på en 100km+ tur, men måtte fortsatt fly godt for å klare det. Solgangsbrisen var i ferd med å komme på Mjøsa og jeg var i ferd med å komme lavt igjen.
Bak åskammen var det relativt flatt og en del jorder. Jeg sikta inn mot ett mørkt jorde og ett hogstfelt ved siden av. Og her slapp det! Den starta veldig rolig, 0,5 ca, men etter ett par runder stabiliserte den seg på 2-3! Det var bare å slippe yttern og slappe av i smoothe sirkler oppover! Digg når bobblene er så fine som dette, man kan virkelig slippe ned skuldrene og slappe av! Deilig :)

Over Mesnali. Lillehammer i bakgrunnen.

Igjen stoppa det på ca 1800moh og jeg glei videre mot Moelv, hadde nå ca 93km og trua på 100km var nå stor! På veien mot Moelv fant jeg en liten bobble til som jeg skrudde litt på for å sikkre å komme fram til golfbanen i Moelv.

Det var en veldig spesiell følelse og se instrumentet vise at jeg var 100km fra takeoff punktet! Det er LANGT!!! Jeg så nå også solgangsbrisen snike seg nordover som en linje på Mjøsa, den passerte meg ca 8km nord for Moelv.

100km er passert!!!!!!

Jeg kom inn over golfbanen med god høyde og så at det lå en fotballbane inne i "sentrum". Hadde jeg glidetall nok til å gli heeeelt dit? Svært uvisst, men man kan da vel prøve?
Fra golfbanen og inn til fotballbanen var det tilnærma null landinger, kanskje en og annen vei jeg kunna nødlanda på, men jeg synes ikke det ville være verdt den siste kilometeren, så jeg snudde over "sentrum ett sted og sklei medvinds tilbake til golfbanen og landet.

JOHOO!!!! Endelig over 100km!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Moelv. Landa på golfbanen
som ligger nederst, midt i bilde.

Fikk vite at dama til Stein-Are, Tove, snart var på tur opp fra Brummundalen og til Vågå. Det var bare å få pakka sammen. Jeg rakk vel å stå ved veien i ett minutt før Tove var på plass og plukka meg opp! FABELAKTIG! :P

Fornøyd med denne ja!

Veldig glad pilot.

Tusen takk til Tove for fantastisk hentetjeneste!