Vær-oppdatering

Været er ikke helt samarbeidsvillig om dagen. Virker som det ligger en stasjonær okklusjon rett over hode på oss og morgendagen ser heller dyster ut med tanke på flying.
Torsdagen derimot kan det hende det blir ett flybart vindu litt utpå ettermiddagen, sannsyneligvis da fra Juvass!
Kommer tilbake i morgen med en ordentlig væroppdatering.

Rikssenteret er åpent igjen!

Og da kom endelig septik-fyren! Rikssenteret er dermed åpent igjen!

Rikssenteret kl 1345 i dag. Foto: Eirik Johansen

Flyforholdene her i Vågå er ikke de beste, men tror Juvass kan fungere i dag også!

Værstasjonen kl 1345 i dag. Foto: Eirik Johansen

Desverre ser ikke flyforholdene den neste uka veldig bra ut heller, men det kan jo nevnes at Juvass kan fungere allikevel. Kan hende det går an å fly litt her i Vågå seinere i uka. Det pleier ofte være tørrere her enn hva værmeldingene sier ;)

Rikssenteret blogging!!!

Denne uka skal jeg være dagelig leder på Rikssenteret vårt i Vågå.
I forbindelse med dette tenkte jeg å slenge ut en (eller flere) notater her på bloggen hver dag, sånn at det er mulig å holde seg litt oppdatert på hva som skjer her denne uka (eller om det skjer noe i det hele tatt)

For øyeblikket er Rikssenteret stengt.
Dette er pga vedlikehold av kloakkanlegget, men planen er å ha det klart ila onsdagen, så da er det bare å komme opp!

Pausebilde. Over Kvitefjell. Foto: Eirik Johansen

Været i dag har vært skiftende med lav skybas (av typen koser-med-Skagsnebb) og i skrivende er det 2,2m/s fra nord-øst, altså ikke ideelt for Vågå. Allikevel er det ikke umulig at det er fint flybart på Juvass, men det har jeg ikke sjekka.

Kan nevnes at det er perfekt vid for groundhandling på landing! Har allerede hatt en halvtimes økt, morro det å :P

Nytt seletøy!

Ja, så ble det å bytte ut seletøyet.

Etter forrige ukes langturer måtte jeg bare innse at min gamle WV X-Rated 4 var begynt å bli litt sliten og slapp i ryggen. Begynte å få alvorlige problemer med sliten rygg, mage og skuldre etter bare 2 timer i lufta!

Så tirsdag denne uka gikk turen innom Tonny og den lokale "dealeren" Termikk&Rotor i Dronningens gate. Valget sa seg vel egentlig selv, jeg endte med å kjøpe en WV X-Alps GTO og allerede onsdagen etter fikk jeg prøvd den!

Første inntrykket: allerede i det jeg trekker opp vingen og får trykk, kjenner jeg att jeg sklir fint inn i seletøyet i det jeg går ut i lufta. Noe vanskeligere å få tak i posen med beina enn på det gamle, men det må jeg vel bare regne med da neoprenen er betydelig tynnere enn på den gamle selen.
(Det er jo også verdt å nevne at jeg kjente stor forskjell allerede på den times lange turen opp til start. Det virka som om jeg hadde lagt igjen halve utstyret mitt! Sekken var jo alt for lett!! :P hehe)

I lufta virket selen noe dempa. Det hadde jeg ikke regnet med og må ærlig innrømme at det var litt skuffende, syntes ikke jeg fikk helt taket på hva som skjedde med lufta. Her kan det jo selvsagt også nevnes at det var litt rar luft grunnet en frontpassasje dagen før, men jeg hadde allikevel forventet litt mer feedback fra seletøyet. (Ser ut til at det er ett forholdsvis høyt oppheng?)
Cockpiten var også litt rart sydd sammen. Den har åpning på venstre side og framover. Ideelt sett ville jeg i så fall at den skulle åpna bakover (altså inn mot meg). Dette for å få litt lettere tilgang på ting i cockpiten mens jeg flyr.
I pakkerommet på seletøyet manglet det også ett hull jeg kunne stikke camelback-slangen gjennom, så jeg kan drikke i lufta. Når denne først manglet så burde i allefall glidlåsen ende på toppen av selen og ikke under rumpa... Men når det er sakt, så er pakkerommet enormt! Jeg fikk til og med plass til jervenduken(!) og fortsatt var det god plass!!!

Men jeg må si at jeg har aldri sittet så godt i ett seletøy før! Man skulle tro at det var lite støtte i ett lettvekts-seletøy som dette, men her er det bare å ta av seg hatten, eller hjelmen for den saks skyld... Ryggstøtta var helt fantastisk! Selv uten stramme skulderstropper (som jeg måtte ha for å i det hele tatt få noen som helst ryggstøtte i det gamle seletøyet) var ryggstøtta solid! Dette gjorde det også greiere å vektstyre, da jeg slipper å lirke ut motsatt skulder for hver gang jeg lener meg over og samtidig sparer det skuldra mye da jeg heller ikke har skulderstroppen over armen som igjen hindrer styreveien til ytter-armen (vanskelig forklart, men sånn er det bare...) Samtidig var sidestøtta god, dette er virkelig en fin lenestol!


Konklusjon: Dette seletøyet kan jeg holde ut MANGE timer i! (Så sant jeg ikke sovner da...) Hehehe

Video!!

Happy May-Day(s)

Bonusdag!

Over Otta-platået. Tilbakeblikk mot Vågå.
Foto: Eirik Johansen

Det var ett relativt tjukt skylag over hele dalen da jeg våkna etter turen fra Heidalen til Lillehammer og jeg bestemte meg fort for å reise hjem. Hadde pakket sakene og satt egentlig bare å drøya litt da Egil plutselig ringte Stein-Are (SA) og sa at det hadde begynt å sprekke opp i Finndalen (Egil bodde forøvrig i hytta på Vole-starten og hadde dermed god utsikt). Egil hadde trua på flybart om kort tid og hadde derfor begynt å gjøre seg klar sammen med sønnen Vidar!
Jeg hadde fortsatt ingen tru på dagen og var fast bestemt på å reise hjem, men SA begynte å få trua. Plutselig sprakk det opp over oss også og SA fikk lurt meg med opp til start og godt var det!

Da vi kom opp på start var det bare å gjøre seg klar!
Egil og Vidar starta nesten med en gang vi kom opp og det bar raskt til skybas! SA var nestemann. Jeg ble stående å kløne litt, brukte unødvendig lang tid, men kom meg til slutt i lufta som nummer fire og opp bar det! Etablerte meg raskt i skybas sammen med SA. Egil lå nå nesten inne i Finndalen, men jeg og SA bestemte oss allikevel for å stikke.

Snø-kledde Rondane.
Foto: Eirik Johansen

Fin skygate langs med hele ridgen til Sel så vi skrudde ikke så alt for mye. Egil hadde nå begynt å ta oss igjen, men kom lavt inn i Vågårusti mens vi var i skybas på samme stedet. Jeg spurte nå SA om vi ikke skulle følge skygata over Sel. Det hadde ikke SA veldig lyst til og vi gikk heller for Otta-platået, noe jeg ikke var helt 100% enig i, for det jeg "glemte" å si til SA var at skygata gikk ikke bare til Sel, den gikk også videre sør for Rondane og inn i Østerdalen, som er en rute vi begge er litt gira på å fly en dag. Vi rett og slett misforstod hverandre og dermed ble det Otta-platået isteden.

SA kom inn først, en del lavere enn meg, men fikk en liten boble midt inne på platået, den var ikke sterk, men det gikk i det minste oppover. Egil hadde nå klart å kommet seg opp i jævel-bobla i Vågårusti og kom nå inn i bobla vår i samme høyde som oss. Etter litt søking sammen fant vi kjerna og da gikk det litt raskere opp!

SA på glid over Otta-Platået.
Foto: Eirik Johansen

Endelig var vi i skybas igjen. Det var nå bare å sette nesa mot Torgeirkampen. Skruing var unødvendig de første kilometerne da vi hadde en mini-skygate over Sel og til Otta-isch, men herfra var det lite å finne. Vi ble dermed liggende å jobbe litt med noe mongo-løft her og der før vi til slutt fant god-bobla litt nord for Torgeirkampen. Fikk ikke helt skybas her, men nære nok.

Vi valgte en indre rute på "baksida", altså nordsida, av Torgeirkampen da vi så det lå en skygate inne på fjellet her. Der dalen gjør en u-sving ved Kvam kom vi oss opp til "nesten" skybas igjen. Her tok Frode Halse oss igjen.

Vi la på gli bortover mot skygata som nå lå på platået mellom Vinstra og Frya, men Frode ble liggende igjen å skru på noe småsaker.
Herfra og til Ringebu var det grei skuring, skygate hele veien og vi virkelig storkosa oss med skyflyvinga! Skygater er bare helt konge! Skybas på 2600m og god stæmning!

Ved Ringebu var det ett stort hull i skygata, som fortsatte innover fjellet og mot Østerdalen, Egil var nå lavt over antenna på Ringebu og jeg hadde SA ett lite stykke bak og under meg. Jeg satte kursen mot fortsettelsen av skygata, men her inne er det øde og høyt terreng, men pokker heller, hva har man vel ellers beina til?

Egil var nå helt nede å skrapa i åssida ved Ringebu, så jeg. SA begynte også å komme lavt og valgte derfor å legge kursen mot Ringebu han også. Jaja, vi flyr nå i team, så jeg ble med. Jeg og SA fikk en boble over demningen i juvet ovafor Ringebu, men Egil var fortsatt veldig lavt. Frode kom nå også inn over Ringebu.

Skygata over platået mellom
Vinstra og Frya tar form!
Foto: Eirik Johansen

Jeg og SA fikk ca 2000m i bobla over demninga, men her var det stopp, bare å stikke videre. SA stoppa litt seinere enn meg og ble dermed litt bak. Vi sklei nå mot Frya. jeg prøvde alle forhøyninger og solflekker på veien, men begynte å bli lavt og om ikke det var nok så begynte det også å skye over! Terrenget forran meg lå delvis i skygge! Pokker!

Jeg så bak meg etter SA, å jaggu faen! Der hadde han funnet noe å skru på. Jeg snudde, men konstaterte fort at det ikke ville være noe poeng. Ville ha kommet inn for lavt for å ta bobla hans så dermed snudde jeg tilbake å fortsatte søket.

Siste sjanse før Frya er en bolle i terrenget med to kamel-pukkeler av noen topper over seg, jeg har skrudd en god boble her før og søkte rett over kamel-pukkelene, og der satt den! Litt mot Frya (medvinds) lå den. En fin 3-4 boble! Yes!!! Den tok meg fint opp til 2000m før denne også ga seg, så var det bare å fortsette medvinds.

Privatlivets fred?
Nei, den har vi ikke sett...
Foto: Eirik Johansen

Knipsa ett lite bilde i det jeg passerte over huset til Morten Fagerli, men bobla her var borte, så bare å skli videre.
Fulgte åsen bortover og på siste markante topp fant jeg igjen noe brukanes, en god 2'er. Jeg lå der å putra rolig å fint oppover i det jeg får høre noe motordur. Før jeg veit ordet av det ser jeg ett småfly passere 200m under meg! Han setter kursen videre nordover mot Frya og Ringebu å forsvinner.

Bobla stopper på 1500m og det blir nå vanskelig, hele dalen ligger i skygge. Men jeg fortsetter å følge toppene på tur mot Tretten. Igjen finner jeg noe smårusk. I går skrudde jeg på nesten samme stedet, bare litt lenger innpå fjellet og den bobla var en av de bedre dagen før, men nå var den slapp. Vant vel 2-300m på den, men det faktum at jeg måtte skli kross-vinds for å komme tilbake ut i dalen gjorde vel den reelle høydegevinsten betraktelig mindre...

Jeg sklei nå lavt over tretoppene i åssida, kom meg forbi Tretten og sikta nå på juvet som er i åssida som strekker seg ut i dalen rett sør for Tretten. Hadde ett lite håp om at jeg kanskje skulle klare å komme meg gjennom der og kanskje få termisk hang på veggen ved Øyer. På veien bort fikk jeg noen små-pip i varioen og prøvde noen runder, men nei, det var for smått.

Landa i juvet i bakgrunnen.
Foto: Eirik Johansen

Gliden langs med åssida var allikevel god og jeg klarte å tre meg gjennom juvet, jeg så at det var ett fint jorde å lande på inne i juvet, men jeg skulle jo ikke lande, skulle jo skli igjennom!
Men pokker... I det jeg runda hjørnet og så inn mot andre sida av dalen så jeg at det var en del flatere enn hva jeg hadde trodd. Mye skog var det også, Denne komboen gjorde det uaktuelt og prøve å skli ut i dalen. Det ble dermed bare å krenge vingen rundt og lande på jordet inne i juvet.

Landinga var fin og gresset var høyt, snurpa derfor sammen for å finne lavere gress å pakke i, dette medførte ett linekluss av dimensjoner! Tror jeg ble stående 20 min å knote!
Fikk nå til slutt pakka og begynte på rusleturen ned til E6. Arne var varsla og på vei.

5min før jeg var nede på veien ringer Arne og melder at han er på plass! Nice! Her snakker vi perfekt henteservice! Jeg kommer ruslende mot bilen til jubel fra en av veiarbeidera, som tydeligvis skjønner hva vi driver med, hehe. SA rekker akkurat å komme ned til en busslomme før vi passerer. Deretter plukker vi opp Egil og Frode før vi stopper på Ringebu for en velfortjent middag på kroa ved togstasjonen. De serverer stooore porsjoner, kan anbefales! Score!!!

Tusen takk til Arne Hillestad for super hentetjeneste disse to dagene og stor takk til SA som overtalte meg til å bli denne dagen!
En ordentlig bonusdag! Hadde absolutt ikke trua på XC og i allefall ikke over 90km!

Tracklogg

Teamflyving fra Espesetra

Gjengen på start. Foto: Stein-Are Skogeng

Vi var en god gjeng som møttes på Espesetra tirsdag 29 mai.
Jeg starta først i dag og viste at bobla utafor start var der. Stein-Are (SA), Egil Fonn og Guro Bjerk var raskt ute etter meg, så jeg tok det med ro i bobla opp og lot de andre ta meg igjen. Vi fikk en fin samling over Espesetra før vi stakk mot Torgeirkampen som igjen leverte møkka-løft av dimensjoner. Vi lå å jokka på dette småløftet 10-15 min før SA sa i fra at vi heller burde stikke, noe jeg var svært enig i. Nok en gang ble det sklitur over Teigkampen før vi gikk inn i denne bekkedalen til SA som også ikke fungerte i dag.

Hang på skyveggen.
Foto: Stein-Are Skogeng

Guro kom lavt her og måtte gi seg noen km nord for Vinstra, mens jeg Egil og SA kom oss opp i en av få gode bobler denne dagen. Markus Hansen tok oss igjen her og ble med videre. Vi sklei ut mot revefarmen oppe på platået mellom Vinstra og Frya, her fant vi bare småputtring, men skrudde allikevel på det.

Da vi kom over Ringebu fant vi endelig en ordentlig boble igjen. Her tok også Jan Jystad og Cato Bakken oss igjen. Etter Ringebu ble det ganske variert, mye skruing på drittbobler, men også mye kul flyving blant fine skyer.

Vi var nå 6 piloter som lå samlet, men etterhvert som dritt-løftet fortsatte ble vi spredt utover. Markus stakk i fra oss og landa i Lillehammer til ny personlig beste, GRATTIS!
Rett før Lillehammer forsvant også Cato. Han skulle bli den eneste av oss til å passere 100km. Dette var også hans første 100km+ tur, GRATTIS!!!

Gjengen over Ringebu.
Foto: Stein-Are Skogeng

Jeg og Egil landa på ett jorde sør-øst for Lillehammer etter å ha blitt overraska av sterk østavind over Lillehammer. Vi ble rett og slett parkert! SA landa heller ikke så langt unna.

John Grande Dahl kom å plukket oss opp og kjørte oss hjem til seg. Der fikk vi servert torsketunger og snacks!

Takk for henting og foring John!
Og til resten av gjengen: takk for morsom team-flyving! Og selvsagt en takk til Arne Hillestad som kom å plukka oss opp på Lillehammer!

Stein-Are på tur til Lillehammer.
Foto: Eirik Johansen

Meg på gli mot Lillehammer.
Foto: Stein-Are Skogeng

Stein-Are og Guro over Kvam.
Foto: Eirik Johansen

Egil over Kvam. Foto: Eirik Johansen