Jeg valgte å høre på det litt vage "tja, hvorfor ikke?" og det endte med at jeg tok PPG-lisensen min nå i høst, med god instruksjon fra Ronny Helgesen og Fred-Arne Fredriksen. Det har jeg ikke angret på!
Bakgrunnsmotivasjonen min til å ta PPG-lisens var en tur jeg har tenkt på noen år. En tur som jeg vil se på som umulig å gjennomføre bare ved hjelp av termikk. Jeg ville fly over der jeg har vokst opp, ett bittelite sted som heter Auli og i bunn og grunn bare er en liten topp omringet av kornåkere. Og ja, selvfølgelig Gardermoen TMA, som ligger å trykker bare 762moh. Dvs ca 650m over toppen og 750m over terrenget rundt. Ikke akkurat god arbeidshøyde. Og ja, selvfølgelig ingenting som er startbart innen 50km...
I første omgang så tenkte jeg nok at så fort jeg hadde fått gjennomført denne turen ville jeg bare legge para-motoren på hylla for godt.
Seint på kvelden 1. desember bestemte jeg meg plutselig for å prøve å fly oppgaven jeg hadde satt meg, en tur fra Oppaker og 19km sørover til Aulifeltet og forhåpentligvis tilbake igjen.
Jeg stod opp tidlig på morgenen (ja, jeg fikk det til), ringte Lasse Store og lurte på om han ville være med og det ville han selvsakt. Da var det bare å ringe Paul og spørre om lov til å fly fra Oppaker, det fikk vi også.
Lasse ble veldig forsinka på jobben, så det endte med at jeg reiste bort alene.
Kom fram på start ca kl 1230, fyllte full tank, rigga opp motoren, la ut vingen og starta å varmkjøre. Kl 1400 var jeg endelig startklar. Da hadde heldigvis også Paul kommet hjem for å fly. Etter litt start-tips fra Paul kom jeg meg fint i lufta (tusen takk for hjelpen Paul! Tipset du gav meg har gjort startene mine betraktelig bedre!).
Jeg satte nesa mot Årnes og fulgte jernbanen videre sørover. Passerte Haga med god høyde, det var gøy å se fotballbanen og ski-traseen fra lufta, steder jeg har tilbrakt uendelig mange treningstimer opp gjennom oppveksten.
Plutselig var jeg bare ett sklistrekke unna Aulifeltet! Ga litt gass og kom inn i ca høyde med toppen rett forran ny-feltet. Her fløy jeg rett over barne-skolen, bare satt der å kikka og kosa meg. så kom jeg meg inn på sør.vest sida og gamle-feltet. Jeg ga litt gass her for å få litt høyde. Fikk øye på huset i Seljeveien, der jeg har vokst opp, og der var det mye som var forandra. Litt vemodig å se at den fine hagen hadde blitt røska opp til fordel for en diger veranda... Men allikevel koselig å se huset fra lufta. Deretter stakk jeg innover skogen jeg har hatt som ett andre hjem, jeg fløy over de velkjente hogstflatene og innover grusveien mot Blaker før jeg snudde og fløy tilbake over Svarstad-tjernet, eller bare Tjernet.
La merke til at vinden plutselig snudde 180 grader i det jeg la meg inn over feltet så hadde ikke all verdens med tid til å josse rundt og etter sightseeinga vendte jeg nesa tilbake igjen mot Oppaker.
Valgte å fly den såkalte Øvre-veien på turen tilbake. Sola var nå i ferd med å gå ned under horisonten, så jeg hadde litt dårlig tid, men heldigvis hadde jeg god medvind! La meg ca150m over bakken og dundra medvinds over Haga. Fulgte Øvre-veien, som jeg før hadde som rulle-ski treningsfelt. Turen gikk fort fram til Fjellfoten, men her stoppa det nesten opp. Rare vindforhold her, mistenkte det skyltes en front som var meldt på tur inn ila kvelden.
Jeg kom meg omsider fram til Årnes og det begynte nå å bli ganske mørkt. Gatelysene var akkurat blitt tent og jeg vurderte landing her en kort stund før jeg merket at jeg igjen hadde medvind mot Oppaker.
Jeg kunne ha flydd ca 10min til i det jeg kom fram til Oppaker og landingsjordet.
Her hadde vinden snudd, så det ble en medvindslanding, men jeg klarte å holde meg på beina.
Jeg ble tatt godt i mot av Paul og en til på landinga.
Det hadde vært ganske kaldt i lufta denne dagen, så begge beina var nesten døde, hadde heldig vis klart å sparke de litt i gang rett før landing, men høyrehånda (gass-hånda) var helt borte. Jeg klarte fint å stoppe motoren før landing, men den neste halvtimen etter landinga var hånda så og si ubrukelig. Paul og kameraten hjalp meg med å rigge ned motoren og pakke sammen vingen. Tusen takk gutta!
Deretter tok vi oss en liten tur inn i garagen til Paul, hvor den egen-konstruerte og nye triken hans sto.
Tracklogg fra turen til Aulifeltet
Som friflyver har jeg vært litt skeptisk til dette med å fly med denne digre karlson-på-taket-vifta på ryggen, men det er viktig å poengtere at dette og friflyging ikke er helt sammenlignbart, men det å kombinere disse to tror jeg virkelig gir den ultimate fly-opplevelsen!
Motoren gir ikke den store "mestringsfølelsen" i lufta, men den gir deg tid til å virkelig nyte turen og utsikten! Og i tillegg så åpner den opp helt nye områder, f.eks. Aulifeltet! :-)
